Om å være snill med seg selv.

Det er rart med det når man går og bærer på et ekstra menneske, hvordan kroppen bærer oss frem, mens sjelen min venter og lengter. Den store kulen på magen sanker enormt mange kommentarer. Det å gå på butikken er synonymt med å være en atraksjon i en dyrepark. Kan tenkes at det er fordi det er så få gravide her i kommunen min at det blir litt uvant å se noen med kul på magen. Det er også litt rart hva noen kan tillate seg å si til gravide jenter og damer. Det er nesten som om sperregrensen er fullstendig opphevet, det kan både spøkes og harseleres. Man må bare ikke bli nedbrutt av den grunn, selv om jeg ærlig skal innrømme at det til tider er trist å høre at jeg er tjukk og feit. 12 kilo har kroppen tillatt seg å innhente til nå, jeg føler meg fantastisk og fin. Det er sånn det skal være å gå gravid. Deilig og litt selvsentrert skal man være.

For noen dager siden var vi på SPA SPA i Harstad, to medgravide, og meg. Det var deilig med litt egentid, selv om akkurat DEN dagen kunne Harstad skilte med varmerekord. Ufattelige 31 grader ble passert, og vi hadde det ganske hardt.  

Noen dager.

Vil jeg eksplodere.

Ikke på grunn av trykket i magen, selv om noen synes det ser ut som om jeg er sprekkferdig.

Noen dager.

Vil jeg implodere.

Fordi jeg er lei.

De fleste dagene er fantastiske.

Fordi jeg er et mirakel som bærer et nytt mirakel.

Jeg elsker, tenker, trives, undres og beveges. 

Det er slik uke trettini passeres.

I dag.



Her står jeg. Gravid og varm. Spent og klar i uke 38. Life treats me kind. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits