Siden jeg er et samvittighetsmenneske så sitter jeg med dårlig samvittighet fordi jeg ikke har blogget på noen dager. Det skyldes et fantastisk vårvær som tvinger både voksne og barn til å være ute. 
Derfor, i påvente av dårlig vær, kommer jeg til å være litt tyst en stund til, for i følge YR er det gode prognoser fremdeles.
Da er vi ute og griller, triller, rydder og leker. Jeg har fått tatt frem både sykkel, rollerblades og trillevogn, så alt ligger til rette for en aktiv vår og forsommer.
I mens kan dere følge meg på Instagram, dere finner meg der som Johnsine. Bombe! Der legger jeg titt ut bilder av det som skjer rundt meg. 

Kanskje noen klarer å finne disse skoene til meg i mellomtiden? Sikle på! 

Plutselig tilbake.

(Jeg er en skikkelig Bø-elsker! Øverste bilde fra Gimstad, andre bilde fra Møkland, der vi har hytta.. fantasiske blå fjell!)

Hvis du kjører forbi huset mitt nå, tror du sikkert at jeg sover, men det gjør jeg ikke. Jeg sitter innerst i et hjørne, og ser hvordan lyset trekker seg stille tilbake, sånn at det blir mørkere og mørkere for hvert minutt som går. Sånn som jeg trives i lys er det egentlig ganske rart at jeg ikke allerede har tent lampene. 
På gulvet ligger to hunder. En hvit og en svart.
Oppe på rommene ligger to mennesker, et lite et og et litt større. Mia og Frida. Frida nekter å sove. Når jeg står utenfor døren hennes kan jeg høre hvordan hun synger for seg selv, snakker med bamsen sin og krangler med skyggene eller hva det enn er hun snakker med der inne.
Når Mia og Frida skal overnatte noen steder er det som regel Mia som kapitulerer. Da trekker hun seg tilbake og forsøker å sove. Noen ganger har hun til og med vært nødt til å be Frida være stille, for nå skulle de sove.
Det synes jeg er morsomt når det kommer fra en fireåring som egentlig skulle ELSKET å være sent oppe.
Jeg kan fremdeles høre Frida.

Jeg har ting å gjøre. Vaske klær, vaske kopper.. vaske kroppen, ikke minst!

Fatter det ikke. Jentungen er enda våken! At hun klarer.
LÆGG DÆ NE, FRIDA!!! ..hehe!
 

 <--- følg bloggen min hos bloglovin!

..sånn helt til å begynne med så tenker jeg noen ganger: hvordan klarte vi oss uten smiley før i tiden? 
Jeg postet nettopp en kommentar på facebook uten smiley der det stod: Æ flir mæ i jæl av dæ! der det slo meg at jeg hørtes sur ut fordi jeg ikke brukte smiley. 
Det er noe med det at jeg er litt håpløst gammeldags, hvis man kan kalle nittitallet gammeldags. Jeg vokste ikke opp med det, og tar en tekst uten smileys mye mer seriøs enn en FULL av dem, overalt. Det blir rett og slett litt påtatt, synes jeg.

Whatever, liksom.

Want some? 

 

Jeg og mamma har laget fiskekaker til den store gullmedalje idag. Supergøy! Det vi trodde kom til å ta en hel ettermiddag, tok bare to og en halv time. 
Er så fornøyd med kakene, selv om jeg stinker, og fy fan, SOM jeg stinker. Det er nesten så jeg må kaste stolen jeg sitter i. Æsj! 
Æsj!
Jeg utsår ikke mitt eget selskap. Må dusje - NU! (Som jeg ville sagt det: Sporen streks! Fordi jeg er så gammeldags........!)

Ja, vi er ferdige med gårsdagen, skal ikke dvele med det som var, men jeg forbeholder akkurat det til det negative, så dveler vi heller litt ved det positive, for igår fikk jeg nemlig en av de beste gavene jeg kan få. Sunnhet servert på døren. Kristina kom med et nybakt speltbrød som duftet helt fortryllende av eple og kanel. 
Gi meg styrke.
Vi spiste halve brødet til lunsj, det var så saftig som en kake, bare hundre ganger bedre.
På bildet er det cottage Cheese blandet med blåbær og litt vanilje-stevia.
Amazing!

..når det er sagt: jeg skal gå og spise AKKURAT det! 

DET ER SÅ GODT!

Jeg er det heldige medlem av en matglad familie. 
Matglad i den forstand at det er gøy å lage og eksperimentere med mat.
Da synes jeg at jeg er ekstra heldig som flere av disse familiemedlemmene nærme meg.
Hos Kristina og Ingmar spres det mye matglede, noe jeg vet å sette pris på. 
Jeg bidrar med det jeg kan, from time to time, og Kristina står for fantasien. It's amaZING hva hun finner på.
Hvem tenker ikke -eh!!!- automatisk, når peanøttsmør, honning og Koriander blir mikset med laks? I know I did.
Men selv de merkeligste ting finner sammen der i gården, og det faller som regel i smak HVER gang.
Inspiration, on a high level!

Så dumpet denne dessertherligheten i all sin enkelhet opp. Blåbær, yoghurt naturell og honning. 
Jeg DIGGER det, Kristina!!  ♥  .. og deg! :)
 

Vi har alltid vært skjemt bort med en unge som sover leeenge om morgenen. Jeg synes ikke det er tidlig når hun våkner klokken syv og vil stå opp.

Det hadde vært verre dersom den var fem, og det var NO WAY hun ville lagt seg igjen. Hun pleier som regel komme snikende inn på tidligmorgenen en gang, helt umerkelig kommer hun tassende over gulvet og kryper opp i sengen inntil meg. Noen ganger legger hun armen sin rundt nakken min og så sovner hun mens jeg kjenner pusten hennes mot kinnet mitt, eller så legger hun seg på MIN arm, sånn at den dovner fullstendig, for i motsetning til henne, så har jeg ikke samvittighet til å ta bort armen når hun ligger der så søtt og sover.

I morrest var det heller ikke tidlig, synes ikke jeg. Men. Jeg var trett. Så Mia gikk mellom rommene og lekte litt med dukker og maste litt på meg, og tilslutt kom hun inn med kameraet. 

-Smiiil, mamma, smiiiil!

Ooog jeg bare: - Neeei, Mia, neeeeei!!! Putt it aveiii! 

Så står hun der, så uskyldig og fin og begynner å synge til meg: 

- Det er på tide, på tide, på tide, på tide, på tide, ååå ståååå oooopp! (Les: God Morgen, Norge - Type Vinni's versjon.)
Hvem greier å la VÆRE å stå opp til noe sånt!
Dessuten sa hun: Det romla i magen min..

Så da fikk samvittigheten min også et lite stikk. 

 - Opp og si: God morgen, Norgeee! ♥

Usj!
Da jeg logget på BLOGG DÅTT NO for en ukes tid siden, kjente jeg at jeg ble varm i trøya og lat i fingrene. Det nye designet var NO good.
Jeg er en sånn statistikk-fanatiker, som hater å se statistikken hver dag. Grunnen er at jeg kan bli sykelig opphengt i det, så istedet for å blogge meg i hjel i påsken, tok jeg meg like godt en påskeferie.
..og når sant skal sies, så er jeg glad for at jeg gjorde det.
Påskeferien ender her, tror jeg, selv om påskeværet (talk that talk om været, can't help it!!!) bare varer og varer. Ida liker dette!

Jeg har brukt skiene for det de har vært verdt denne påsken, jeg så på det som en second chance da det plutselig begynte å lave ned rett før ferien.
Snø hver bidige dag. Det var et tegn!

(..og nå tar jeg en pause for å hente telefonen og laste inn de hundretusen bildene jeg har tatt siden sist... ARGH!)

Steike. Det tar sin tid. Note to self: Laste over bilder litt oftere! 

Ja, påsken har vært upåklagelig! 

Blogges!

Ah!
Ingen morgener er like. Ingen. Noen ganger styrter jeg ut av sengen fordi jeg plutselig fikk dårlig tid. Andre ganger, svæært sjeldent, ligger jeg lenge. Men nå er jeg plutselig blitt sånn at hvis klokken blir mer enn åtte-ni, så føler jeg at dagen forsvinner. Det hendte nok etter at jeg fikk Mia, og nå som det begynner å bli lysere og lysere her i nord, så kommer hun tassende inn på rommet tidligere og tidligere. I morges var klokken blitt åtte, og da var hun ON! 
Gjør ikkeno. Det finnes sikkert foreldre som synes jeg er bortskjemt som får ligge til klokken ÅTTE!!
Ja. Jeg er bortskjemt.
Ida liker dette.


Så stod vi opp da, etter at Mia kravlet frem og tilbake mellom dynene i senga og slapp ut så mye varme at jeg faktisk ikke hertes å ligge mer fordi det ble kaldt.
Lestene hadde jeg glemt å ta på meg, tøflene var vekk. Don't blame the dog. Gulvet var kaldt.
Jeg begynner å glede meg til våren tar fatt på kuldegradene og jager dem langt pokker i vold herifra.
Men før det må jeg ta på meg skiene et par ganger til.
Åjadda.

Det er deilig og merkelig å sitte ute og kjenne at det er varmt, samtidig som det er snø på marka og det SER kaldt ut. Men det er merkbart varmere i luften, snøen som faller får ikke ligge lenge, og veiene er bare igjen med det samme nesten. 


Jeg kom hjem fra jobb rundt fire. Da var Donna ivrig og klar for å strekke på bena, så mens hun gjorde sitt fornødne lagde jeg snølykter i annenhvert trappetrinn som jeg skal tenne lys i til kvelden.
Det tror jeg blir koselig! :) Hvis de får stå så lenge da..

 

1 April. Solfaktor 30, Sandviksand, et knippe fine mennesker, et bål og noen pølser.
Det er deilig med mennesker som tenker - OG - handler. Resultatet av det ble altså en deilig tur ut, helt i starten av påsken.

Det ble forespeilet snø i denne lille høytiden, og til nå har det vært sånn at det har snødd om natten, og vært et SPRØTT så bra vær om dagen. Det pleier som regel å være omvendt, men ikke denne gangen.
Vi har med andre ord gjort noe riktig.


Da vi kom hjem ble Mia plutselig to år eldre og tilsvarende to år tøffere, og skulle på besøk til nabojentene tvers over veien. Hun skulle gå over veien, heeelt alene, hun skulle se begge veiene, heeelt alene.
Jeg stod på trappen med hjertet i halsen og ørene på stilk, og hele tiden mens hun var der gikk jeg mellom vinduene og skottet over til naboene for å se om alt var vel.
Aff. Nå synes jeg vi kan sakke akterut og helle litt sirup over månedene som kommer. Nei til barn som vokser opp og blir store for fort!!

Jeg har før skrevet om havregrøt, det vet jeg, men den er verdt å nevne flere ganger, for den gir meg så utrolig mye utover dagen. Det er en knall frokost jeg spiser hver dag, såfremt tiden tillater det. Spesielt stas er det jo at Mia er veldig glad i det. Det er alltid flott når barna spiser det de får, og det er det ikke svært ofte Mia gjør. Kresen. Det har hun ikke fra meg. Erhm.

 Du trenger: (1 posjon)

• 50 g hele havregryn
• 2,5 dl vann
• 2 ss havrekli
• 2 ss solsikkefrø
• Noen dråper Stevia 
• 75 g bær, ferske eller frosne
• litt sesamfrø til pynt.
• LITT salt.

Hell de tørre ingrediensene i en liten kjele med 2 1/2 dl kaldt vann. Kok opp, la det småkoke i 5 minutter. Ha deretter i bærene, og rør godt ut, spesielt hvis de er frosne. (Jeg brukte blåbær. Godt og så blir grøten lilla! Gøy for de små!)

Hvis du foretrekker en tynnere grøt sper du med mer vann eller melk.

Bare peis på med blåbær, det blir ikke sunnere enn det. Ha noen frosne bær oppå til slutt også, da blir det gæitt! Jeg prøver å venne meg av med smørøyet, og har erstattet det med bær i stedet. Det funker, enn så lenge. Smør er godt, og jeg føler at det må jeg unne meg. Ehe! :)

Det som så ut som en fantastisk dag gjennom soveromsvinduet ble straks avkreftet da jeg kravlet ut av sengen og så de mengdene snø som hadde falt iløpet av natten.
Men, jeg har jo sagt at jeg ønsket meg snø i påsken, så egentlig er jeg bare glad for den snøen som kom. Det betød faktisk at jeg fikk meg en tur på skiene idag, selv om det ikke gikk særlig fort. Snøen satte seg fast under skiene. ÆSJ!
Mia og søskenbarnet fikk seg en tur til Møkland, der mamma bor, og da ble det båling og grilling av pølser. Merkelig nok så er det de kalde pølsene som går av med seieren hos de små.
..skal egentlig innrømme at når jeg lager pølseretter så smaker jeg på pølsene, og det er jo ikke stygt.
Så både hunder og mennesker har nok hatt en bra dag i dag. Lørdager som dette er fint. Godtedag, kafedag, skiturdag, hundedag og vaffeldag. Helt greit!

Når jeg tenker på fiskekaker ser jeg for meg kjøkkenet hos mor. 
Der var det alltid et yrende liv når det skulle lages fiskekaker, for det ble bestandig laget i store posjoner, der mye gikk bort under produksjon. Kan du tenke deg årsaken? :)
Jeg får bilder i hodet av meg selv som liten, for det er litt froskeperspektiver ute og går. I kjøkkenet er det sånn steikos at dagslyset blir dobbelt så sterkt fordi det ledes av røyken.
Kjøkkenmaskinen går i et sett, det er sånt bråk at man knapt kan snakke sammen, så det ropes over all støyen. Det dufter løk, fisk og tobakksrøyk fordi det er så lenge siden at det enda ble røkt inne.
Stemingen er bra, fisk er snadder. 

Nå er jeg stor og vil forsøke fiskelykken selv.
Fisken på kjøkkenet, en ingrediens jeg med skrekkblandet fryd ser frem til å lage noe godt av. Forhåpentligvis.

Oppskriften hentet jeg fra bladet Mat og Helse fra Foreldre og barn

Du trenger:

- Ca 1 kg hvit fisk. Jeg brukte torsk.

- 1,5 dl helmelk.

- 1 egg

- 3 ss mel (jeg hadde ikke hvetemel, brukte FIBRA istedet.)

- 1/2 løk

- 1/2 buljong

How to:

Bruk en stavmikser eller kjøkkenmaskin, og lag en farse av fiskebitene. Tilsett buljong og bland godt.
Rør inn melet, deretter melk, egg og løk.
Sett kjølig i ca. 15 minutter.
Lag passe store kaker av fiskerøren, og stek i teflonpanne ca to minutter på hver side.
Server med det du synes passer.
(Jeg serverte med fullkorns-penne og stekt paprika.)

Konklusjon: Siden jeg forbinder fiskekakelaging med litt stress og masse jobb så ble jeg jo positivt overrasket over hvor lettvint det var. Og med DET sinnsyke resultatet. Jeg tror aldri, så lenge det finnes fisk i fryseren, at jeg kommer til å kjøpe ferdigkaker på butikken. Det ble så godt. Til og Mia likte det, Kresen som hun er.
Det gikk dessuten veldig fint å bruke litt grovere mel. Det ble sikkert magen glad for. 

Men nå er det kveld in the house.
Fiskekaker til middag i morgen? :)

En dag fri, pluss helgen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre før jeg henter Mia.
Det er så pent vær at jeg har tusen ting i hodet, men likevel .. jeg har like lyst til alt.
Sykkeltur, biltur, rollerblades, eller fjelltur.
Jeg gleder meg helt vanvittig til fjellene blir såpass bare at jeg kan ha på meg lette sko og løpe opp på hver en tind.
Det tenker jeg stort sett hvert år, men det er svært få fjell som blir besteget.
THIS year blir det annerledes.

Hva gleder du deg mest til i påsken? 

Akkurat nå er det bare utenkelig at det blir drittvær i morgen.
Det skal iflg ryktene snø i en uke, ca en millimeter hver dag. Ikke en gang nok til at jeg kan ta frem skiene til påsken.


Jeg har tenkt å lage heimelaga fiskekaker til middag idag, det er jeg veldig spent på.
Fisken ligger til tinings, skrei, sikkert ikke den rette fisken til formålet, men jeg får hvertfall sett om det er liv laga for fremtidige prosjekt.
Har alltid gruvdes for å lage sånne ting, men så kjøpte jeg et blad i helgen Mat og Helse fra Foreldre og Barn, der det var to - tre forskjellige oppskrifter på fiskekaker som var så latterlig enkle at det blir for dumt å ikke prøve.
Det store spørsmålet er om Mia liker det..

Dersom det blir vellykket skal jeg poste oppskriften jeg brukte.

Har hatt en sykt bra helg på Holdøy, derav stillheten i ørten dager.
Vi dro av sted på torsdag, til noe som så ut til å bli et nydelig påskevær, men det snudde på fredag og ble til drittvær istedet.

VM i skreifiske var det i helgen, og Svolvær BUGNET av folk i alle størrelser og kulører, former og farger. Det er rent fascinerende å betrakte mennesker. Så SINNSYKT forskjellige vi er.
Jeg understreker: SINNSYKT!!
Vi pleier å ha en obligatorisk kaffe slæsh finne ny vin - lørdag i Svolvær når vi er der, men denne gangen ble det bare ny vin. Kafeene var så fulle av vi så det ikke likt å stå og vente på ledig plass. Det var nok av raringer som gjorde det fra før.
Så vi landet på en Lindemans vin, en vin jeg syntes var heeelt vidunderlig god. Den valget falt på het Lindemans Cawarra Shiraz Cabernet.
Anbefales. Jeg er ingen vinekspert, noe jeg tror veldig få er, men denne var lettdrikkelig. JUM! 

Lørdag fikk vi dessuten besøk, noe Mia var veeldig glad for, siden de hadde en liten jente på hennes alder med. Det blir nok kjedelig i lengden å bare være sammen med oss.

Mia og Tilde. ♥

Synd at det ikke ble utevær, men det satser vi på at det blir neste gang! :)


 

- Du kan få ligg i armkroken min, mamma, sa Mia da jeg hadde slått av lyset. Så slynget hun armen sin rundt nakken min og dro meg mot seg, mens hun krydde seg så tett inn til kroppen min som hun bare kunne komme.
Jeg kjente søvnen bak øyelokkene med en gang, den største trygghet jeg får lov til å kjenne på en gang i blant, den føler jeg når er nær henne på den måten.
Når hun ikke er hundre steder på en gang, men bare ligger der og er til. If I lay here..
Ja, jeg kan nok glemme verden og alle mine sorger når jeg ligger tett inntil et lite menneske som får følelsene til å boble under huden. 
Pusten hennes går saktere og saktere etterhvert som kroppen blir tatt igjen av trettheten, og endelig faller hun i søvn. Det går så fort, nesten litt for fort. For når vi ligger på den måten så er det så deilig når hun er våken. Alle ting hun lurer på kan vi drøfte da. I mørket er det ingenting som forstyrrer henne eller avleder tankene hennes, bortsett fra utspringet til en ny tanke.
Æ veit ALT, mamma,  pleier hun å si, småkjekt, når jeg forklarer henne ditt og datt om ting og tang. Æ veit alt.
- Du træng ikje førtæll mæ.
Men så kommer spørsmålene som perler på en snor likevel.
Det er deilig å være den som sitter med svarene. Enn så lenge.
Når jeg kjenner at jeg er tett ved å sovne selv, klarer jeg av ren viljestyrke å karre meg ut av det varme favntaket til min datter.

Nå sitter jeg med en kopp kaffe, klokken halv ti på kvelden, og vet at jeg kanskje likevel kommer til å slite litt med å få sove. Det er egentlig way past kaffe nå, men det bryr jeg meg ikke om i kveld.
Dagen i postbilen ble lang, og lengre enn lang, og rett etterpå ble det hjem og lete etter badedrakt for jeg hadde lovet Mia at idag skulle vi i bassenget.
Da jeg ikke fant overdelen til bikinien, måtte jeg ta en ''spansk'' en og bruke en sort sportsbh i stedet. Funkær greit.
Jeg er trøtt.

 Æk! Jeg leter etter flere bilder å poste, jeg har tatt så SYKT masse drittbilder. Av dritt, rett og slett. Fant ca. tredve bilder av en seanse med en lastebil og en gravemaskin. Hærregud. Jeg innser at jeg tar bilder av alt. Wohl.
Absolutt alt.
Men se den kule katten oppi vinduet der? Den var kul!

I dag var det forresten Vårjevndøgn.
Jeg kjenner jeg lever.
Den dagen da natten er like lang som dagen.
Det er fantastisk å våkne til et lyst soverom uten å ha lyset på. Ah!

Nei, det ble kveld fort, gett!
Snakkes plutselig!
 

Følg min blogg og dine andre favorittblogger hos bloglovin. Smart, oversiktlig og lettvint. 

Mia elsker å lage smoothie, selv om hun egentlig ender opp med å spise av ingrediensene. Ingenting smake så godt som frosne bær, så å lage smoothie av blåbær er egentlig noe svineri. Hun ble blå på fingre, og tørket det av på en hvit bukse (crap!!) så jeg måtte bare skrelle av henne klærne etterhvert som de ble blålilla. 
Likevel så er det sinnsykt godt. Blåbær er mitt favorittbær. 

Mix alt sammen i en blender et kort øyeblikk.
Tips: Ha gjerne i en håndfull havregryn eller mer, hvis du vil ha noe som fyller magen bedre.
Jeg bruker det i alle mine smoothier, føler jeg har mer igjen for det da, for jeg blir så fort sulten bestandig.

Nå skal jeg vaske noen ullgensere. Det har jeg utsatt i flere måneder, og nå er det snart ikke bruk for dem mere, så nå MÅ det bare gjøres. 

..min skatt :)

Dilemma, dilemma. Vi har for en gangs skyld nydelig vær, og jeg står på trappene til .. å enten gå på fjellet eller dra på treningsstudio. Inne eller ute. Æsj!
Jeg vet egentlig svaret, for selv om det henger truende mørke skyer borti horisonten, så frister det faktisk mer med en tur ut enn å stå inne og svette.
Hunden er hvertfall klar for en tur ut.

(Kledd for en sumardag. Digger skoene nederst i venstre hjørne!)

Introduserer deg for det siste loppefunnet mitt før jeg dro hjem fra loppemarkedet på lørdag:

Det er vel egentlig en hylle som skal henge i gangen, den har en skuff under skuffene som kan dras ut og legges nøkler og sånt annet rart på. Der kommer det nok til å bli lagt ringer og poletter og sånt greier jeg finner i lommene. De andre to skuffene er allerede fylt med øyenskygger, og alt mulig annet som ikke trenger ligge fremme.
Parfymene med de fineste flakongene får stå fremme, men bortsett fra det er badet så lite at jeg er litt på nippet til å mene at hyllen gjør for mye av seg. MEN jeg liker den, og fikk den for tjue kroner. I say it again, loppemarked er BEST når man gjør slike kupp!
Forresten er de rosa koppene også et av funnene mine. Fikk fire med meg hjem. Fine og retro, de har sikkert vært i en campingvogn eller på en hytte.

 

Søndag.
Løftet du en saks før presten var gått av prekestolen før i tiden, fikk du smekk over fingrene.
I dag løfter en knapt øyenbrynet hvis noen har hengt ut klesvasken en søndags formiddag, men det er fremdeles noen som gremmes over at det ros fiske på ukens stille dag. Jeg har også brutt regelen. Vært på arbeid og vært på Vetten.
Arbeidet er jo en nødvendighet, noen jobber stopper ikke opp selv om det er en helligdag eller noget sånt.

Klokken to var jeg ferdig på jobb, nesten som å være tilbake i skoletiden, bortsett fra at nå får jeg kjøre hjem selv. Gleden over at været var såpass rolig at det lot seg fint gjøre å være ute, var så stor at jeg tok med meg begge hundene og gikk på fjellet. Gad. Ryggen trenger det. Badly.

Lørdag forløp som lørdager pleier nå for tiden. Kafebesøk med det faste, en dobbel amerikano mens man sitter og stirrer på folk, nikker til noen man kjenner og prater litt kleint med kjenninger man ikke har sett på en stund. 
Så var det LOPPEMARKED. Viktig event i Bø, får jeg forståelse av. 
Jeg kjøpte et digert skrivebord som sikkert, kanskje, har stått på et eller annet kontor en gang i tiden. Masse smarte rom, og skuffer med arkiveringsmuligheter (ja, i mangel av et bedre ord så ble det arkiveringsmuligheter) og ditt og datt. Femti kroner. FEMTI kroner. Hva gir du meg. Det måtte selvfølgelig slå følge med meg hjem, jeg hadde kommet til å vridd meg natt etter natt etter natt etter natt hvis ikke.Femti kroner.
Femti!

Ja.. jeg innser at det er nå jeg burde poste et bilde av det.. ..for dere tror nok at det er så flotters.

Og det er det jo. 
For jeg ser bare muligheter, ikke begrensninger, selv om jeg kjenner mine egne..
Jeg elsker det.
Regningene mine fant seg godt til rette i den der skuffa med arkiveringsmulighetene og alt det der. 
Det tror jeg nok at en haug med penger også hadde gjort.  

God natt. 

Når ''han der oppe'' er blitt enig med seg selv om den perfekte skiføreblandingen og forhåpentligvis lar snøen ligge, da skal jeg ut og gå på ski. Ski med god gli, slåmegihjelienslakbakke-gli. Det blir da bra.

Hvis ikke, så blir det en påske med masse innekos. 
When.. 

(Takk!! ..for hjelpa med designet, Ingmar. So far so good.) 

To små jenter står og trommer på vinduene. De vil ut, selv om det regner, hagler og snør, alt på en gang. De tror snøen som ligger på bakken tillater hyggelige snømenn og lysende snølykter, men der må de tro om igjen. 
Slukøret står de på innsiden av husveggene, med varmen fra Jøtul nr. 507 i ryggen. Trygt og godt, men svært usympatisk likevel. Det er slett ikke sånn de vil ha det. 

Det lar seg ikke gjøre å snakke en tre og en fireåring til fornuft.
Du kan prøve så mye du vil, de kommer til å spise deg opp, prøve med alle virkemidlene de har til rådighet. Argsinne og et umenneskelig hav av energi får deg til å gi opp til slutt.
Ute er snøen så våt at etter noen minutter er alle gjennomtrukket av vann helt inn til skinnet, fra topp til tå, for slapset kommer fra alle tenkelige kanter, og kryper inn alle tenkelige steder.

- Nu går vi inn, småpie.
- NEI! hyler de i kor, og gjentar. Og gjentar og gjentar.

De skal prøve sparken, de skal lage snøengler og plukke vårtegnene som har turt å møte lyset. Jeg tenker de angrer nå.

- Hei, dåkker, NU går vi inn?
- NEI!
De løper i hver sin retning.
- NEI!

De skal gå tur.
Til og med hunden synes det er guffent å være ute, hun vender stadig tilbake til trappen med et lite håp om å få slippe inn.
- NEI!

Hehe!

Nei.
Det er ikke helt uten risiko man kjører post. Snøen lurte meg fullstendig her en dag. Der jeg trodde det var vei, var det grøft i stedet. Dermed sklei bilen elegant nedi og der blei jeg f--- koke meg stående.
Og det på slutten av ruta, da jeg var SÅ klar for å dra hjem. Takk og pris for fedre som tilfeldigvis bor like i nærheten da..

Sånn reint bortsett fra at jeg har jobbet såpass den siste tiden at jeg ikke føler jeg har gjort NOE av betydning, ikke en gang blogget, så har vi (Mia og jeg) vært ute på sparketurer sammen med Donna og i hyggelige besøk rundt omkring. Mia fikk seg en SØT liten spark, preget av tidens tann, som skal males når den blir tørr. Det blir artig å se resultatet av det, når jeg får en gang gjort det. Det ska nu tia te alt.. 

Og sånn i forBIfarten: Rens trakteren din oftere! ÆSJ!!!  ÆSJ ÆSJ ÆSJ!! 

Drittværet kom for noen dager siden. Brøytebilen er et elsket og hatet objekt. Enten er de der til rett tid, eller så er de ikke der i det hele tatt. Noe må man ha å klage på.. Men glad for at de fins, det er jeg. Den eldre generasjonen sier likevel; ''Det e nu ikje sånn længer som då han Bergesen brøyta veian.'' 
Ting var vel bedre før, da? 

..og bilulykker har det vært nok av til gangs i det siste. Heldigvis gikk det bra i denne, der en personbil traff en lastebil. Her et bilde fra bilbergingen. Ikke bare bare å dra en diger lastebil opp av ei djup grøft..

Og dette var siste nytt fra johnsine.blogg.no

Enjoy you evening. As will I!! 

Da var det mandag igjen, og februar måned er nesten over. Dæsken, den gikk fort gett. Februar har vært svært svingende, litt likt humøret mitt den siste tiden, fordi jeg har vært syk en hel uke, sånn ca, og det er mer eller mindre det mest frustrerende som finnes. Så da er man litt glad men mest ÆSJ! 
Mandagen idag er synonym med fyr i ovnen, havregrynsgrøt med kaffe attåt og et frossent kjøleskap. (Note to self: ordne spiskammers i kjelleren i kveld..)
Jeg er snart på vei ut døren, skal til fysioterapeuten og knekke litt på ryggen og deretter er det jobb.

 Ønsker deg en deilig mandag, inngangen på en ny uke som bare du bestemmer hvordan skal bli! 

Note: Stort sett HVERT bilde, bortsett fra det av barna er tatt med min Sony Ericsson Experia Arc. Jeg er SÅ fasinert over den telefonens kamera, og bruker nesten bare det nå.

 Bildene får meg til å sette pris på ''de små ting'', og det jeg omgir meg med. 
Det å ha en jobb, naturen jeg ser hver dag, fjellene, den deilige jentungen min, losjehytta, og det faktum at det kommer en vår, selv om det ikke ser slik ut nå:

Det er vinter.. ..jeg setter pris på det også. :)

God natt!
 

..og det tror jeg åpenbart at jeg blir ved å lage mesteparten av mat og dikkedarier selv.
For en god stund siden forsøkte jeg å lage mandelmelk - og mandelmel. Men jeg misforstod oppskriften, da jeg er SVÆRT utålmodig av natur. (Mange av de som kjenner meg kommer sikkert til å tenke .. ''nææææ!! IKJE DU!!?'')
Wohl! I dag innbiller jeg meg at jeg har lest oppskriftene (teksten som er uthevet er link til oppskriftene) ordenlig, og har med andre ord prøvd meg igjen. Ida gjør noe hun ikke kan, take two!

Bildene viser det ferdige resultatet av mandelmelk, og det uferdige resultatet av mandelmelet. Mandelmassen skal tørkes i ovnen i ca. tre timer. Oh lord. Så jeg har litt tid å slå i hjel mens jeg venter.
Det lar seg fint gjøre å tørke rått mandelmel slik som jeg gjorde første gangen, men da brukte jeg ganske mye lengre tid. Da bare kvernet jeg mandlene godt i en blender og hev mandelmassen på stekebrettet.
Nå har jeg hatt mandlene i vann over natten og deretter kvernet dem. Melken som presses ut av mandelmassen er den ferdige mandelmelken, som smaker nøytralt av mandel, men du kan visstnok tilsette hvilken smak du enn vil. 

Jeg fant forresten en gammel melkeflaske i kjelleren som MÅTTE opp i lyset, og den passet jo perfekt til oppgaven å lagre melken, som forresten holder seg fint i kjøleskap i tre dager. Ser du at det står ''melk'' på lokket? I LIKE!
Nå FØLER jeg meg i det minste som wonderwoman, for en liten stund.


Bloggen er forresten sånn passelig under konstruksjon, så derfor mangler jeg header. Men den kommer.

 

Du ska'kje gjør husarbei når det e fint ver, har du ikje hørt det? pleier min onkel i Lofoten å si. Og han har så rett, selv om det ikke er lett å snu ryggen til støvet som ut av det blå fant veien opp i min vinduskarm. PLUTSELIG var det der, og tilfeldigvis var det sol akkurat da. 
Jeg lot tue være tue, og grønnsåpe være grønnsåpe. Den tiden jeg hadde til overs brukte jeg på å være ute.

Og om ikke fjellturen alene er grunn god nok til å gå ut, så er hvertfall denne utsikten svært forlokkende. Jeg lurer på om de står på andre siden og tenker at de har lyst til å dra til Vesterålen, slik jeg tenker at jeg har lyst til å dra til Lofoten? 
Selv om det nesten er synd å si det så er det et eller annet som drar meg til Lofoten. Jeg er blitt mer og mer glad i Svolvær, etterhvert som vi har vært der på ''ferie'' over de siste årene. 
På en av langturene med drosja gjennom Lofoten ble jeg fortalt av en passasjer at i Henningsvær har de blå sparker med hjul på i Adventstida, for å lokke folk dit. Og stemningen der skal visst være helt spesiell i den tiden. Jeg har i TO år tenkt at DIT skal jeg dra en tur i adventa, men enda har jeg ikke gjort det. GAH!

Nå er jeg så sliten av denne dagen, at jeg er på tur i seng, klokken ti allerede. 
I morgen kjører jeg post igjen. :) Look out! Postbilene er noe av det skumleste jeg ser langs veien. 

Apropo:

Hvis du er glad i søte, inspirerende og annerledes bilder foreslår jeg en tur innom WEHEARTIT sine sider. Der blir du sittende. Søk på hva du vil (helst på engelsk) og du blir forbauset over hvor mye fint du finner.
Trykker du HER,   får du se bildene som representerer Vesterålen (mange av dem tatt av meg). Trykker du HER  får du se bildene som representerer Lofoten. Det var litt flere. 

Fra Weheartit. Lofoten.

Ah!
Der var det kveld igjen. Føler at denne dagen har passert i sakte/fullfart/sakte-film.
Opp i morges, sint unge, full fart på jobb (har fått ''ny'' jobb, i posten) og MASSE å gjøre, sent ute, sent inne.
Så gikk jeg elegant på RÆV på isen idag. Jeg tenkte på det her om dagen at jeg hadde lyst til å skrive et innlegg om alle måtene det går an å falle på, og til det emnet hadde jeg tenkt å knytte en haug med metaforer om hvor mye ''lettere'' det var å falle før i tiden, da var man ung og fryktløs. Nå er det som om man, i en nett alder av tjuefem, allerede bekymrer seg for benskjørhet, og setter sjøbein med en gang man går utfor døren.
Jeg fikk ikke tid til å tenke på at det var skummelt å ramle før jeg plutselig lå mer eller mindre strak ut midt på parkeringsplassen. Det ble en skikkelig risikosport å hoppe ned fra den høye muren, som liksom skal være en lur trappekonstruksjon foran postgården, for å laste postbilen. Tusen tunge pakker, aviser og reklame som skulle ut. Jeg fikk kjenne smerter på flere måter i dag.

Så, for å pleie beinskjørheten litt, har jeg MESKET meg med Cottage Cheese, min nye kjærlighet her i livet. Hvis man så mye som nevner hvor mye proteiner som fins i produktet, kan mennesker som min mor, miste matlysten fullstendig, kan det virke som.
Protein er blitt synonymt med slankehysteri, men jeg oppdager stadig vekk hvor godt det gjør kroppen min å fylle på med sorten.
Cottage Cheese sammen med valnøtter og mandler, rosiner, kanel og et godt syltetøy (gjerne sukkerfritt, høhø) er et HERLIGT kveldsmåltid som kan nytes med blendaren samvittighet.  
Kjenner jeg begynner å bli kvalm etterhvert som jeg har tenkt å fortelle at jeg også har virkelig KOST meg med å lage en hjemmelaget ansiktsmaske av AVOKADO og BRUNSUKKER! Og bare det.
Det prosjektet slo feil ut første gang jeg prøvde det, for da hadde vi bare perlesukker og det ble bare .. KLISS !!
Men prøv det. Avokado og brunsukker. Mos avokadoen først (bare en halv, den andre spiste du sammen med middagen..) og så har du brunsukker i etterpå, og så RETT i trynet med det.
Det føles så bra, det føles så bra.. 

Så nå, kjære deg. Har jeg tenkt å gå til sengs med Kamilla Lackberg. Igjen. Henne blir jeg aldri lei. 

Og SÅ! Siden det er Valentinsdagen og alt. En av mine kjærligheter. :) (look above..)
Glad i deg. Sorry at jeg ikke har tak over hodet til deg, eller at jeg ikke tok deg med ut i dag. Og sorry for at du står og snør ned, sånn at jeg ikke gidder å koste deg frem  i morgen. Det kommer en vår. Love you!

Og så du da, Mia. Love of my life! :) 

Guuud, så masse kake vi spiste igår. Jeg bakte en Oreo-kake og Kristina hadde bakt en brownie-kake, så jeg tror alle ble så mette etterhvert at vi ikke dugde til noen ting, annet enn å bidra med å være tilstede på den nye ''tradisjonen'': å finne tidenes dårligste film til leie akkurat nå. Og så sitter man og ser filmen og blir FLAU av alt det kleine som skjer, og av alle de tragiske skuespillerprestasjonene.. for jeg blir SKIKKELIG flau.

Jeg fikk endelig brukt et gavekort jeg fikk i julegave i fjor. Kjøpte knaggen på det nederste bildet, den TEATIME-boksen, som jeg straks fyllte med alle PUKKA-teene mine, og det ''søte'' skiltet, som beskriver meg og min familie forøvrig ganske bra. Gi meg kaffen min, og det skal gå bra med deg. Det kunne lett vært mottoet mitt..

Mia lot seg fasinere av alle de fine fargene på te-posene. Pukka er fantastisk.

Stakkars oppvaskmaskinen sa takk for seg, eller tok hvertfall en pause for noen dager siden. Det var kjipt å oppdage det når jeg skulle starte den, da var den jo stappfull av skitne, ekle kopper som måtte tas ut og vaskes for hand. Heldigvis.. Heldigvis (!!) hadde jeg Mia til goood hjelp. Hehe! Nå har jeg begynt å se det positive med å vaske kopper: jeg blir varm og god hvis jeg fryser på hendene.. ..og det var vel den eneste fordelen egentlig, for jeg har lest et sted at det er mer økonomisk å vaske koppene i oppvaskmaskinen enn å vaske dem for hånd.
Spørs om det stemte med den som gikk gaiken nå, for den har vi hatt siden.. 1994 tør jeg tippe.

Nå skal vi muligens ut med sparken en tur, hvis det enda finnes veier som ikke er grusbelagte. Jaaja. Det er et lite skår i vintergleden akkurat det.




 

Jeg hadde nok ikke regnet med at jeg i en alder av 22 kom til å bli mor til et menneske som har forandret livet mitt og vekket følelser i meg som jeg aldri har turt å tro at jeg hadde. 
I fra å være smått egosentrisk og kynisk, til å kunne gråte av alle de små tingene. Jeg blir rørt av den minste ting, spesielt alt som er knyttet til barn. Og dyr.. hulk!

I dag fikk jeg et lerret som Mia hadde malt så fint på i barnehagen. Masse deilige farger, et rent kunstverk. Et av favorittprogrammene hennes på Disney Channel er Art Attack. Kan ikke med den største sikkerhet si hvor kameraet er atm, så jeg får poste et bilde senere.

Nå skal morsdagen feires sammen med søskenbarnet mitt og deres avkom. 

 
Kresstina og Ingmar. Ingmar Initiativtakeren, som fikk Hekla Stålstrenga te Bø. Det var KOS!!

Nå er det liv på mark, og det er liv i andre etasjen, hvor Mia, som egentlig skal ligge i sengen sin, løper fram og tilbake mellom do og soverom, for å hale ut tiden. Det kommer til å SVI i morgen, for vi skal tidlig opp.
Det blåser så mye at jeg har trøbbel med å holde liv i ovnen så jeg hører henne ikke så godt heller. Jeg finner henne vel sovende på gulvet et eller annet sted. ..(oppe og ser..)

Til tross for uværet har vi hatt en nokså effektiv dag, Mia og jeg. Hun har vært hjemme fra barnehagen fordi jeg trodde hun var litt småsyk, surklete og sånn, men det gikk over ganske fort utover dagen.
Bilen har fått stått helt i fred, vi har spasert en kort tur på butikken, og til Mia's store skuffelse skulle vi bare ha bakepapir, syltetøy og cottage Cheese. Hun øynet et håp da hun så et magasin med Handy Manny på forsiden, men dessverre fikk hun et blankt nei. Huff. Det gjør vondt å si nei til sure barn på butikken, don't you think? ;) Glad der ikke var så mange.. Æsj!

Wohl! Vi har bakt de fantastiske rundstykkene (Müslirundstykker) fra God morgen Norge, og nå på senkvelden bakte jeg noen flotte knekkebrød som jeg håper det er knekk i. Seige knekkebrød er ikke .. særlig godt.



Vil dere ha den ENKLE oppskriften? Den er fra MAISON MAT OG VIN, en av mine største inspirasjonskilder, jeg elsker det bladet som kommer ut alt for sjelden. Men.. desto gladere blir jeg når jeg får det. :D

Du trenger:

- 2 dl havregryn
- 2 dl bokhveteflak (siden jeg manglet dette brukte jeg kruskakli)
- 1 dl gresskarkjerner
- 1 dl solsikkefrø
- 1 dl knuste linfrø (knus i blender, jeg hadde litt vann oppi, men da må du være snar og få det oppi blandingen..)
- 1/2 dl sesamfrø m/skall
- 1/2 ts havsalt
- 3 1/2 dl kaldt vann

Sett stekeovnen på 170 grader, bland alt det tørre i en bolle og rør inn vann. Legg bakepapir på et stekebrett og fordel røren jevnt utover med en slikkepott. Marker ruter med en stor kniv eller et pizzahjul for at det skal bli lettere å dele bitene når det er ferdig.
Stek i 50-60 min, løft bakepapiret med knekkebrødet over fra brettet til en rist halvveis i steketiden, for at de skal bli herlig sprø! ♥ 

Sikkert verdt et forsøk! :) Det finner jeg ut snart.

Og siden det er et sa..ns flott vintervær ute, vått og varmt og særdeles windy, poster jeg solbilder fra de dagene det var kaldt og flott og inspirerende godt å være til.  ♥  How i miss, og som jeg ser fram til å se den igjen. Yeah!

(Tatt av Rune Eriksen, vol.no)

Siste bildet er fra Saltvatnet på lørdag, der en hel armada av mennesker samlet seg for å isfiske, spise hjemmelaget fiskesuppe (cred til Arnbjørg :), gå på skøyter eller bare nyte sola i godt selskap. Det var en kald og flott dag. To timer greide vi før det sved i kinnene. Meg i den iøynefallende kjeledressen, og Julie W by my side. 
Glenn og Mia helt til venstre. Fin dag.

Nå skal jeg se om jeg får i meg et knekkebrød. 

Da Mia og jeg stod opp i morrest skjønte jeg ganske snart at hun hadde en noget blå mandag, der hun satt på fanget mitt inne på badet og grein fordi jeg forsøkte å få flokene ut av det kaoset som hadde oppstått i håret i løpet av natten. Det var ikke lett å forklare henne hva det ville si å ha en blåmandag, hun tenkte selvfølgelig på om dagen kom til å bli blå, om det var noen dager som var rosa? 
Det finnes jo rosa dager også. Bokstavelig talt så finnes det rosa dager. De dagene når sola er på vei ned, når skyene henger rett over horisonten og det er i ferd med å bli mørkt, akkurat som om dagen ikke kan bestemme seg for om den har tenkt å ta slutt, kanskje den skal holde på litt lenger, bare tøye den litt, strekke på lyset. Da blir dagen rosa, om enn bare for en stund.
Det finnes jo bokstavelig talt blå dager også. Blåtimen, om morgenen og noen ganger om kvelden. Det fantastiske lyset som vitner om at en ny dag er i emning, når fuglene finner ut at det er på tide å synge igjen etter en natt med tystnad. Finest om vinteren. Om våren.
 

Forsøkte å ta et bilde under blåtimen, men sola kom AKKURAT og ødela for meg. Vannet var blått, himmelen vår blå, luften var så blå at jeg følte jeg også ble blå da jeg stod ute. MIDT på natten, mer eller mindre.

Akkurat nå er det bare så kaldt ute, at jeg vurderer å stå opp et par ganger i natt for å hive i ovnen. Så kjenner jeg meg selv rett så setter jeg vekkerklokken på ringing første gang klokken to, så ringer den, og jeg hører den og slumrer den til den slår seg av av seg selv, og så er det freakshow kaldt når jeg står opp.
Denne vinteren er en vits, I say it again.

 

Bruk pyjamas i natt!

Disse vaflene lagde jeg til Mia i går, siden det tross alt var lørdag.. 
I oppskriften står det at de ferdige vaflene kan legges som et tårn med skogsbæryoghurt, vaniljeyoghurt og alskens bær i mellom, men jeg serverte dem til Mia slik de ble, med en osteskive etter hennes ønske. Still very good.

You need:

- 1/2 dl havregryn
- 1 dl grovbakstmel
- 2 ts vaniljesukker
- 2 ts bakepulver
- 2 dl hvetemel
- 3 dl sjokolademelk (jeg hadde ikke det, så laget kakao som jeg kjølte ned..)
- 3 egg
- 1/2 dl smeltet smør

Ha det tørre i en bolle, tilsett sjokolademelk egg og smeltet smør og rør alt sammen til en glatt røre. La det stå og svelle i 15-20 min.
Så kan du steke alle vaflene og legge dem lagvis med yoghurt, bær og frukt etter eget ønske.
..eller bare spise dem som de er. 

Vanlig vaffel vs sjokoladevaffel. (Bilde fra Google.no)

♥

Hverdagen har siden starten av .. vinteren .. vært et evig alo av lidende piggdekk mot tørr asfalt. I desember la mamma om til vinterdekk på bilen sin, det sier litt om hvor feil vinteren i nord-norge har vært.
Denne årstiden har latt oss i stikken og reist til Italia der den i dag lot det skjeve tårn i Pisa få kjenne hva det vil si å fryse på tærne. Hvertfall en liten stund. This is insane. 

Men .. frost har det vært, og det finnes spor av råtnende snø på diverse fjelltopper rundt omkring, og vi er fremdeles optimistiske, hvis det kan sies på den måten, og forventer at februar og mars sørger for påskestemning i det minste, for julen ble en vits fra begynnelse til slutt.. 

Selv om det er fint å gå over frosne myrer uten å synke og bli våt, selv om det er fint å gå over vann som er frosset til is ville jeg ofret det for å få gå over snøen på skiene jeg knapt fikk brukt i fjor. Jeg skal bli den nye Marit Bjørgen, eller Therese Johaug (uten å bleike håret) men det lar seg vanskelig gjøre uten SNØ! Tro det eller ei, bildet er faktisk tatt den 22 januar. Veiene er bare, jeg kunne like gjerne tatt frem rulleskøytene fra i sommer. 

Det hender jeg mugner. Surner, som om melken har stått ute over natten. Som om verden sakte vil rygge over meg, og jeg setter meg til motverge ved å surke. Hjelper lite. 
Jeg vet bare ved meg selv at når jeg begynner å mugle, det er da jeg har noe som må ut. Et eller annet inni kroppen min som  trenger lys. Og da er nesten det eneste rette jeg gjør, å skrive. Å skrive er et behov kroppen har, dens egen form for terapi som jeg behøver for å være meg. Og når det har gått for lang tid, da begynner det å bli tøft å befinne seg i mine omgivelser. 
Det høres nok verre ut enn det er.
Det er noe med det å ha jobbet lenge i strekk, å være vant til at det skjer noe rundt deg til enhver tid. Og så kommer du hjem til.. ..stillhet. Muligheten til å sette deg ned i sofaen og ikke gjøre noen verdens ting. Jeg fordrar ikke følelsen. Jeg kan ikke gå fra ALT til ingenting, så da jeg kom hjem i dag måtte jeg surre rundt i huset for å avklimatisere meg selv, sort of.
Vasket vasken med en tannbørste og litt Jif Skurekrem med Sitron. Hadde stående middagstilbud men var så stressa at jeg ikke klarte å spise, det til tross for at jeg nesten ikke hadde rørt mat i hele dag.
Man kan spørre hva som feiler.
Og da vet jeg bare at jeg trenger et tastatur, den beste formen for terapi at the moment. Og om jeg får formidlet det jeg skriver eller ei, så har det egentlig lite å si. Bare jeg har muligheten til å la fingrene løpe fritt.  

En annen ting er at jeg har en følelse som river i kroppen min, noe jeg gleder meg til. Det er så bra, så bra, men så skremmende at.

Hvordan kan jeg mugne, når denne står og venter på meg? 
Gah! I drool. :)
 

Fin bil?

Jeg synes ikke det er det minste rart at Mia ropte på faren sin, der hun satt på sengekanten med bøtta på fanget. Hun hadde akkurat vrengt innvollene, slik det sikkert kjennes for en spysyk treåring. Det hadde sprutet ut av tre åpninger i fjeset, og det at det kom noe ut av nesen gjorde nok hele opplevelsen noe sjokkartet. Bedre ble det vel ikke av at jeg satt ved siden av og lo så krampa nesten tok meg. Hva som gikk av meg må fuglene vite, men det kan vel skyldes litt på alt det absurde, men likevel så gjennomtenkte hun sa mens hun satt der med geipen i fanget. Det var jo tross alt kveld, hun var trøtt og ville sove. Jeg hadde lyst å gjøre Mia frisk, men det er lite man kan gjøre. Bare være der, tilby noe og stryke på ryggen. Berge klær, puter og hår. Huff. 
HUFF!!
Det er litt av et liv når barna er syke. Mia har bare hatt spysjuka en gang før, og det gikk over like fort som det kom. Nå ligger hun på sofaen, nesten i sittende stilling, med ene armen over hodet og en flaske vann ved siden av seg. Pluss bøtten.
Jeg har lagt sammen tonn med klær og hengt opp et halvt tonn nye. Nå har jeg hatt meg en liten stund med Camilla Lackberg, mens hundene ligger under bordet og grynter fornøyd i søvne. Egentlig en helt okay kveld, selv om det ble litt amputert. Vi skulle egentlig vært på KINO på Sortland med barnehagen i kveld. Knerten i Knipe eller noe i den retningen, og vi hadde fått gratisbilletter og alt. Men når det skal gå galt så gjør det jo også det.
Vel vel. Etter været og dømme skal man bare være glad man må holde seg i hus.

Easy livin! :)

Ja hei, ja!
Så ble det sol og varme i dag igjen, gitt. Det har det vært en del av de siste dagene som du kanskje ser på de øverste bildene. Den dagen var vi på Møkland, der vi har hytte, og brant bål i fjæra. Den dagen var det kanskje ikke så varmt som idag, hele fjorten varmegrader. Hva skjer'a?

 Tv2 hjelper deg hadde for en stund siden en greie om butikk-kjedenes frukt og grønt-moral. Jeg minnes at Rema1000 kom veldig dårlig ut, selv om jeg klør meg litt i hodet der, utfra egne erfaringer. Personlig handler jeg masse av mine frukt og grønnsaker hos Joker. Jeg får ALLTID bra frukt der, fra merker jeg stoler på. I dag var jeg innom der og fråtset i grønnsaker. Har en juicemaskin som fikk produsere litt tomatjuice til meg i går, en litt morsom og grisete aktivitet for poden und mich.
Anyways. Til middag i dag ble det taco-lasagne. Man skal jo kunne spise taco til hverdags så som til fest nowadays, så jeg rev med meg en pakke ''ferdig lasagne'' hjem. I samme slengen tenkte jeg at jeg IKKE skulle bruke posen med sausblandingen, jeg skulle lage sausen selv. And so I did. Det er jaggu så enkelt at jeg vil gråte over det. Alt man trenger er en stavmikser og en kvass kniv, pluss et lite kryddersortiment. Jeg kjørte tomat, løk, hvitløk og en dæsj sitron i stavmikseren (ikke alt på en gang) og hadde blandingen over kjøttet som stod og stekte.  Deretter smakte jeg det til med litt spisskummin, som liksom er selve taco-smaken, og pepper, salt, paprikakrydder og karri. Ingen sterke greier, siden Mia NEKTER å spise sterk mat. It's so good and tasty. Med litt bønner og mais oppi i tillegg blir det riktig så mye mat på hurven, pluss en gjest eller to, alt etter hvor sultne stakkarene er. 

Jeg sitter her med ansiktsmaske i ''fjæse'', skal ligge med den i natt. Det er deilig med litt hjemmepleie av og til. 
Kvelden avsluttes med Kamilla Lackberg og hennes Isprinsessen. ..det eller ANGRYBIRDS!!

For en herlig årstid vi har lagt bak oss. Sommeren. Likevel føles det litt som om den lusker bak i kulissene, når den på dager som i dag stryker over oss med litt varme. Det er vel ikke helt etter malen at det er tretten-fjorten grader ute sist i Oktober, at Syrinen setter nye skudd og at Stemorsblomstene mine nedfor trappen enda står i full flor. Det er litt rart, men samtidig helt okay. 
Sommeren i nord kan betegnes som fantastisk i år. Etter tidenes fadese i fjor, med regn regn regn og atter drittvær var vi ganske tidlig ute med å bestille oss sydentur til denne sommeren. Derfor ble det med litt blandede følelser at vi forlot en utmerket god sommer her, for en utmerket god sommer i Bulgaria.
Det var min første tur ut i den store verdenen, og en vellykket en sådan. Mamma, Mia, Glenn og jeg. En koselig liten kvartett på jakt etter sol og nye inntrykk.

 Location, location, location! Hotellet (Sveti Toma) var på en måte i en klasse for seg, der det lå ytterst på en klippe, som en ensom liten landsby. Det var veldig flott å være der, til tross for at man måtte bile mellom stedene.. Heldigvis fikk vi en flott guide (drosjesjåføren vår) som tok oss til de stedene som var verdt og se, og ventet tålmodig til vi var ferdige. Jeg handlet et tonn klær. Tenk at jeg fant lester, strikkejakker og kåper der. Venter egentlig bare på at de skal gå i stykker på et vis. Det er uansett gøy å handle når det er så billig!

 
Jeg tok nok ca trehundretusen bilder på turen, med litt hjelp fra Mia. Har ikke slettet et eneste ett, enda. Huff. System overload. 

Selv om jeg ikke kan si at jeg vantrivdes i Bulgaria, var det gorre godt å komme tilbake til Norge. Da vi fløy over fjellene i Nord Norge kjente jeg at Patrioten i meg vokste, det er helt flott å være borte, men å komme hjem igjen er ubeskrivelig. Without a doubt.


Selv om jeg på en måte er på rett spor med bloggingen, føler jeg at jeg har sporet av, likevel. Bloggingen er dødfødt når den blir prioritert foran andre ting som teller mer, ting jeg egentlig har MER lyst til å gjøre. Likevel. Hvis jeg ikke får skrive kommer jeg til å kveles, så det blir ikke dørge stilt. Jeg tar bare en slags pause.. ferie. Og så blogger jeg når jeg kommer over noe jeg VIRKELIG kan blogge om. 

I kveld har jeg vært ute på rulleskøytene igjen. Donna og Rasmuss får til å løpe sammen nå, spesielt siden Donna er en ordentlig trekkhund og gir på alt hun greier. Rasmuss derimot, er en etternøler. Han følger bare etter, men han skjønte fort greia når han begynte å sakke akterut. Han MÅTTE løpe. Hadde ikke bånd, så jeg brukte slips som jeg festet i selene deres. Det var nok et heller uvanlig syn en sen onsdagskveld på Straume. Men jeg hadde det gøy og kommer til å få ei jernræv og lår som Jennifer Aniston. Whaddaya think?!

Blogges plutseliiii.. 

Good Evening!
Jeg er i et nærmest hybersk humør i kveld. Mia har (kryss i taket) sluttet med smokken, men det medfører prøvelser i en helt annen skala. Opp av sengen hundre ganger, for hun er stor jente og vil ikke bruke bleien sin, så da må hun på do X antall ganger før hun omsider blir så sliten av all dasstraskingen at hun sovner. Og så ligger hun der og roper på mamma og pappa om en annen. Nå er da Glenn ute i jobbsammenheng, så ansvaret henger på meg. Det har vært stille i to sekunder. Rart! 
Oh well! Det var ikke syt og bæs innlegget skulle handle om, det var jo den der tomatsuppa, som visstnok er mer tålmodig enn det jeg er.



 Du trenger: 

• 50 g smør
• 1 stilk selleri
• 1/2 løk
• 1 gulrot
• 10 cm purre
• 20 g bacon i små terninger
• 2 ss tomatpure
• 4 modne tomater
• 1 l lys buljong

How to: 

Vask, skrell og kutt all grønnsakene, bortsett fra tomatene, i små terninger. Fres dem med smør, bacon og tomatpure. Hakk tomatene og ha dem i. (Jeg ville egentlig skoldet dem først, for å få av skallet. Det blir litt bedre da, for skallet virker så hardt i suppa, det preller av uansett og krøller seg..) 
Fyll deretter opp med buljong. La det småputre i en halvtime. Suppa kan serveres som den er eller kjøres glatt med mikser.

Ha i egg og fullkornsmakaroni, så har du en fullverdig middag til småttisene også. Det blir litt magert med bare suppa. Pølser er også en vinner på hjemmebane. Sånn alt i alt kan suppen være en fin måte å bruke opp rester på.

Hadde planlagt å kjøre suppen glatt med stavmikseren, for da slapp jeg nok at Mia pekte ned på løken i suppa og ville vite hva det var, for hun har fått det for seg at hun ikke liker løk. Men det gjør hun. Så hadde jeg makaronien oppi før jeg fikk tenkt tanken. VELDIG irriterende etterpå!

(Oppskriften er hentet fra et blad, gjetter at det er Familie og Barn. Eller MAMMA.)
 

Hej!
I dag har jeg hatt FRI!! ♥ Fantastisk fint, passet meg bra. Har ikke vært noen steder, siden lysten ikke helt var der. Det regnet småjævler da vi stod opp, det trommet så hardt på taket at man måtte heve stemmen for å høre hverandre. ÆSJ!
Men så letnet det utover dagen, som dere ser av bildene. Hva er det som skjer ute, egentlig? MASSE insekter jeg aldri har sett før. Den grønne på bøtta til Mia var forsåvidt bare søt. Som tatt ut av en tegnefilm.
Donna og Rasmuss brydde seg ikke stort om hva vi holdt på med, som dere ser av den tafatte holdningen deres.

Up next: Oppskrift på ''Tålmodig tomatsuppe''. 



Bilder fra i morges. Jeg var som sagt på nattevakt natt til i dag, så jeg var helt knust i baugen så trett som jeg var. Fikk ikke legge meg før rundt ti - halv elleve.
Mia og jeg lekte oss litt med webcamen, og dette er alt jeg orker i dag, tror jeg. Føles som om dagen har vært uendelig lang, men den har egentlig bare vart noen timer.
Fikk nye rulleskøyter idag, så på senkvelden har jeg vært ute med begge hundene i ekte hundehviskerstil..  Dere har vel sett Cesar Millan rullende nedover gaten med et helt spann av hunder foran seg? Nå hadde jeg bare to hunder å holde styr på, men det var skummelt nok! Blir gøy når vi får teket på det alle mann, og kanskje roer trafikken seg litt også, ettersom de må bli vant til at vi kommer langs veien og lager kø. :)

Nei. Jeg stopper her. More tomorrow! God natt! :)

Et ilblogginnlegg til dere fra meg.
Nederste bildet er av en av de fire kaninene som beærer oss med sitt selskap om natten. De er så skjønne!!

Håper dere får en god natt, med MASSE soving. Jeg skal ha en god natt, skal være våken heeele natta! Igjen! 


 

Go'ættmiddag.
Jeg skjemmes over bildet til innlegget, som er tatt med webcamen. Det er KUN fordi batteriet på kameraet er flatt, så dere får ha meg unnskyldt. :)

Du trenger: 

Fyll:

• 1 boks hakkede tomater
• 1-2 fedd hakkede hvitløk
• Maldonsalt (bare litt. Du kan evnt drysse på mer ved servering.)
• 1/2 til 1 liten chili 
• 1 pk fetaost
• 2-3 ts tørket mynte

Grov bunn:

• 8 dl grovbakstmel
• 3 dl vann (noe varmere enn kroppstemperatur)
• 6 g (halv pakke) tørrgjær
• 1/2 ts salt
• 1 ss rapsolje eller olivenolje

Ifølge oppskriften skal chilien skjæres opp i biter og legges oppå tomatsausen, men jeg brukte stavmikseren og moste chilien og hvitløken sammen, og blandet det rett i tomaten. Eneste bakdelen er at da blir det jo sterkt uansett, du kan ikke plukke av chilien. Fetaosten skar jeg i små biter og hadde på til sist. Nam! Hadde aldri trodd at det var SÅ godt med fetaost på pizza..

Fremgangsmåte deig:
Bland det tørre, ha i væske og olje, og kna eller bland sammen med en slikkepott til du har en fin og smidig deig. La heve i 30 minutter eller elngre. Ha vann på fingrene og trykk ut deigen i en langpanne, eller bruk kjevle. 
Bruk så høy temperatur som overhodet mulig, sett pizzaen nederst i ovnen. Ca. 20 min steketid.
(Jeg stekte på nesten 250 grader..)

GOOOOD og sterk pizza som setter forbrenningen i gang. Den grove bunnen hjelper jo også på en rask metthetsfølelse. Enjoy, I tell you!  ♥

Hallåå!
Det blir knapt med tid i dag også, shame on me. Jeg sov til klokken var nærmere fem, og var ute av døren rundt halv seks for å dra på butikken. Først nå er jeg hjemme igjen. Huff!
Men, som lovet, her har dere oppskriften på blåbærgrøten. Jeg må ta en raincheck på den arabiske pizzaen (som forøvrig er SÅ LETT Å LAGE!!) og ha den til gode til i morgen. Hadde egentlig tenkt å forhåndsskrive den, men det ble ikke tid til det heller. Gah!
Oppskriften under er hvertfall sunn og god, og den fyller magen godt! Jeg spiste den før jeg gikk på fjellet i går. Energi som varer, pluss at det er gøy med variasjon, særlig for de minste.



 Du trenger: (1 posjon)

• 50 g hele havregryn
• 2,5 dl vann
• 2 ss havrekli
• 2 ss solsikkefrø
• 1 ss flytende honning
• 75 g bær, ferske eller frosne
• 4-5 ss ekstra lett melk eller soyamelk u/sukker.
• litt sesamfrø til pynt.

Hell de tørre ingrediensene i en liten kjele med 2 1/2 dl kaldt vann. Kok opp, la det småkoke i 5 minutter. Ha deretter i bærene, og rør godt ut, spesielt hvis de er frosne. (Jeg brukte blåbær. Godt og så blir grøten lilla! Gøy for de små!)
Hvis du foretrekker en tynnere grøt sper du med mer vann eller melk.
Honningen har du over grøten når du serverer. Akasiehonning er godt.

Oppskriften er fra Shape Up. ♥
God helg. Nå drar jeg på jobb igjen!

Yo! Det har vært dårlig med livstegn de to siste dagene, men jeg kommer sterkere tilbake i morgen med oppskrift på blåbærgrøt og Arabisk pizza. Enkelt og veldig godt! ..faktisk sunt og. DET LIKER VI!!!!
Nå skal jeg på nattevakt. Bildet er forresten tatt på Guvåg, i Bø, men det er umulig å se. 



Heisann!
Det er en sånn tenne-stearinlys-dag idag. Grått og vått, kjipt og mørkt. Da er det bare å seile på bakebølgen jeg startet i går og prøve nye nye oppskrifter for litt variasjon i hverdagskosten. Det bildet rett over teksten her er resultatet fra bakingen i går. SVÆRT saftige brød, må sies. Og veldig gode. Spiste dem til senfrokost i dag, siden jeg har vært på nattevakt og var veldig sent oppe. Det gjorde seg med cottage cheese og syltetøy på. Slafs!
Nå skal vi snart ut og se på en hundeoppvisning inne på Straume (sentrum av bygda) og kameraet blir naturligvis med. Men først: oppskriften på rundstykkene jeg baker! Warning:  De er veldig sunne! ♥

Du trenger: 

• 6 dl skummet melk
• 1,5 dl appelsinjuice
• 1 pk tørrgjær
• 4 ss olje (brukte olivenolje, igjen)
• 1 ts salt
• 2 dl solsikkekjerner
• 2 dl hvetekli (kruskakli)
• 2,5 dl lettkokte havregryn
• 4,5 dl sammalt hvete (fin)
• 2,5 dl siktet rugmel
• 4,5 dl hvetemel
• 5 ss hakkede nøtter (valnøtter, paranøtter, hasselnøtter)
• 4 ss linfrø
• 3 ss sesamfrø

Framgangsmåte: 
Bland alt det tørre (hold styr på ingrediensene, sett bort det du har brukt, eller kryss av på listen, det er mye å holde styr på, hvertfall for meg) mens du varmer væsken i en kasserolle. Jeg blanda like greit juicen, oljen og melka.
Nøttene ble knust med stavmikseren, sparer litt tid.
Når væsken er fingervarm og alle de tørre ingrediensene er i bollen er det bare å blande vått og tørt og røre godt! La deigen heve i 45 minutter eller mer.

Deigen skal være litt klissete, så når de skal på stekebrettet bruker du vann på hendene i stedet for mel, så blir de lettere å håndtere. Rundstykkene kan bli for tørre dersom du bruker mer mel. Etterheves i rundt 20 minutter og stekes mellom 30-60 min ved 200 grader.

♥

Mine rundtstykker står enda til heving og det skal de få gjøre til jeg er hjemme fra hundeshowet og til Mia er i seng.

 



God kveld. Evening.
Det er typisk meg, når jeg skal bake brød, å bare kaste sammen en haug med ingredienser, alt etter hva man har i kjøleskapet. Brød er nesten det enkleste du kan lage, og det er så ufattelig mange variasjonsområder. Bananbrød, gulrotbrød, brød med cultura, cottage cheese, og til og med reddiker, squash og grøtrester. Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan brødet ditt skal smake.
Men. Noen ganger er det greit å ha en oppskrift å følge, for det har en tendens til å bli de samme brødene om og om igjen, så jeg vendte meg til noen oppskrifter jeg har revet ut av Shape Up, og fant at jeg skulle bake havrebrød. Spent nå. 

Du trenger

• 5 dl vann
• 5 dl skummet melk
• 200 g havregryn
• 100 g havrekli
• 8 dl hvetemel
• 2 dl havremel eller sammalt hvete
• 1 pakke gjær
• 1 ts salt
• 1 ts sukker
• 4 ss rapsolje (jeg brukte olivenolje, hadde ikke raps.)

Framgangsmåte: 
Bland alle de tørre ingrediensene, varm væsken til fingervarme og ha i. Rør sammen til en løs deig med en slikkepott. Her blir det nesten grøtaktig, det er ingen vits i å elte. (Så renslig! :)
La deigen heve så lenge du har tid, eller ca 45 minutter. Ha dem i form og etterhev rundt 20 minutter.
Stekes ved 200 grader mellom 30 og 60 minutter. Når du hører en hul lyd i brødet når du banker på det så er det ferdig. Enjoy!

I artikkelen var det flere oppskrifter som jeg skal prøve ut, alle er grove og sunne. Det beste med å bake sine egne brød er jo at du vet hva du får, rene råvarer og en smak du selv kan bestemme. 

Nå skal jeg på nattevakt igjen. Fint å være oppe om natta. Har jeg sagt det før? ♥ Skal vise dere bilder av de SØTE harepusene som løp rundt Bøheimen i natt. Det står ikke på naturopplevelser.
 

Jah! Tenk så irriterende det var da jeg skulle slå på kameraet og ta bilde av kua og oppdaget at det IKKE var batteri i kameraet. GØY! ♥ Så bildene dere ser på er fra i Mai i år, det øverste er et foto av tantebarnet mitt, Frida, og det andre er fra en av drosjeturene mine, midt på natten. Har postet et lignende før. Det er tatt i Hadsel, nært Stokmarknes, retning Sortland. Solen var i ferd med å bryte gjennom skyene og skapte en helt magisk stemning sammen med havet, skyene og himmelen, med fjellene som mektig kulisse. Fantastisk syn. Det er et av de beste tidspunktene å være oppe på, når det er sånn. Ja, jeg har jo sagt det før. ;)

Uansett. Det var veldig gøy for Mia å se på kyr og okser igjen. Hun har jo sett dem før, men det er et eller annet med henne og de dyrene (eller så er det jo noe med alle barn og de dyrene..) for hun blir helt i hundre når hun ser ku og kalv langs veiene. Da snakker hun om dem hele resten av turen. 
De hadde noen okser som jeg må si var helt gedigne. Hodene deres like store som overkroppen min, så da ble jeg noget skeptisk når Mia begynte å skulle klappe dem og de bare skuuuulte på henne. Miuuuuu, sier de, og ser henne an. Hun flyr sikkert ganske langt, den dvergen der, tenker nok den stangferdige oksen.

Jeg hadde ambisiøse planer om å bake i dag. Jeg har et fjell av oppskrifter, og pleier i ny og ne å ta dem fram for å finne litt inspirasjon når jeg trenger det. Spesielt oppskriftene fra Shape Up fenger meg, og jeg fant noen brød-oppskrifter som jeg hadde lyst til å prøve meg på. Så fikk jeg opprigning fra Bøheimen om jeg ville komme på nattevakt i natt, og så ble det bare ikke til at jeg gjorde noe som helst annet enn å farte rundt i bygda. Beøsk her og der. Det er jo tross alt ferie. Det er alltid noen hjemme.  ♥ Storesøsteren min med følge er her, blant andre.

Ferskeste bildet jeg har på pc'en. Av Mia og Aron. Søskenbarnet hennes fra Harstad. ♥ Sweet!

God natt, snorkedyr! Jeg skal forsøke å holde meg våken til åtte i morgen.  :) 

//Weheartit.com

I dag fikk Mia på seg ullklærne igjen. I midten av Juli. Kan du tro det? Det er ca ti grader ute, tjuefire grader mindre enn lørdag. En dramatisk endring, med andre ord.
Nå skal vi likevel trø ut med regnhyr og støvler, for å dra på en gård og se på kuer og okser og.. Det gleder Mia seg til. Og jeg, for den saks skyld.
Tar med kameraet og satser på at vi får noen fine bilder. ♥

 





Alles øyne hviler på sommeren. Den er allerede så langt på vei at vi kan si at vi er midtveis, at sommeren snart kommer til å eksplodere i rødt, gult, orange og brunt, fargene som definerer høsten slik vi kjenner den. Det dreier seg for det meste om den neste dagen, det er nå alle lever i nuet så godt som det lar seg gjøre. De ser innom YR hver kveld før de legger seg for kanskje å ha noe å drømme om, det deilige været som hører sommeren til. 

Våren virker så glemt. Den har alle lagt bak seg. De dagene der du gikk ut på trappen og kjente at luften var så klar at den røsket liv i hvert fiber i kroppen din og fikk deg til å ville hoppe over alle trinnene i pur glede. Den lykken som jog gjennom deg da du kjente at varmen begynte å nærme seg, da du så at solen åpenbarte seg tidligere og tidligere hver morgen og gjorde dagen lengre og lettere å leve gjennom. Da snøen omsider, ENDELIG, slapp taket etter et favntak så kvelende at vinteren virket nærmest uendelig. 
Den dagen da alle gikk ut og ble kjent med verden på ny etter en nesten uutholdelig vinter.

Bildene illustrerer et av våre første møter med ordenlig bar mark og tørr bakke. Mia, Rasmuss, Donna, Glenn og jeg var ute og gikk i fotsporene fra året før. 

 Bildene er fra Mai i år.

(Ja, det var helt for jævlig varmt i går..)

(Og det var helt for jævlig fint utenfor jobben..)

(Jeg måtte ta bilde av spøkelset i vinduet..)

(..og så spiste vi grøt med Zero Cola..Tok du den?)

Det var en herlig dag i går. Så svimlende varmt, men SÅ hjertelig velkomment. Det er lenge siden jeg har måttet gi meg ende over, men jeg ER nordlending, vant til å gå i strømpebukser året rundt og vant til at gradestokken viser blå tall store deler av året, ikke trettifire RØDE! Wild baby! So wild! 

Jeg er ferdig med '''prosjekt skohylle'''. Eller.. Nesten. Jeg har lyst til å få tak i sjablonger med tekst så jeg kan skrive et eller annet lurt på den, for det ble litt stusslig med bare den blå fargen. Selv om det gjorde seg. Man trenger selvfølgelig ikke male alt, men nå tror jeg at jeg skal male en tallerkenhylle også. Har to, men den ene er helt umalt mens den jeg tenker på er hvit fra før. Tenker kanskje den ene vil gjøre seg godt som en bokholder et eller annet sted i huset.. Eller magasinstativ. Jeg ønsker meg et lesehjørne med en god lenestol, der kunne den vært.  

Jeg er så trøtt at jeg knapt ser smøret på veggen. Tenker hundre armhevinger og tusen situps får meg våken. Og en runde rundt huset i bare tangaen! Lukk øynene dersom du kjører forbi. Eller..

 

Nå er det nyss før jeg får slag. Det er 29 grader ute i skyggen, og det holder mer en nok for meg. Er spent på hvordan jeg kommer til å reagere når vi sitter i Bulgaria og det er så varmt at jeg ikke greier å røre meg, sånn som nå.. Grøss! Bra de har is-spa på hotellet, heh. 
Til frokost i dag hadde vi de vaflene jeg la ut oppskrift på for en stund siden, bare at denne gangen byttet jeg ut alt hvetemelet med Grahamsmel for å få dem ENDA grovere. Det fyller magen bedre enn hvetemelet. Glenn syntes at de godt kunne vært LITT hvetemel i, men jeg syns det gjorde seg uten. Hver sin smak, som en sier.



 Mia har løpt rundt i hagen i dag og vært svært så aktiv, varmen til tross. Nå blir hun i midlertid tatt igjen av varmen, så hun ligger i sengen og super i seg saft mens blomstene ute super i seg stooore mengder vann. Det trengtes. Jeg har ikke vært spesielt flink i hagen i år, det skal sies. Kanskje jeg får ånden over meg i høst i stedet, og forbereder et frodig tulipanbed til våren kommer igjen..?! Tiden får vise. Får hente inspirasjon hos mamma. 
Klokken halv fire er jeg på arbeid igjen, så da får dere andre kose dere noe allmektig ute i gode været. Jeg skal nyte det innendørs. Tenker det er kokende hett der og..  

Er det sol og sommer hos deg? ♥

Alle ting kan forbedres, alt kan bli bedre, tror jeg. Eller, der er mye forbedringspotensiale i mange ting. Kan jeg si det sånn? Av bildene over kan du nok se at det er forbedringspotensiale i to ting: verandaen og skohylla. Verandaen SKAL rives, det er bare et spørsmål om tid. Det er derfor jeg har satt skohyllen der, så kan jeg male og søle så mye jeg vil uten å få dårlig samvittighet, så det var det jeg gjorde i går kveld. Seeeent i går kveld begynte jeg å male den j*bip* skohylla som jeg har sett meg SÅ lei på.
Kjøpte 3 forskjellige blåfarger til diverse småmøbler jeg har tenkt å male rundt om kring. Skohylla skal få en blå sjattering. Tenker at blåfargen skal få gå gjennom huset som en slags rød tråd, om du skjønner hva jeg mener. Sånn at det er noen ting i hvert rom som er blått, eller i den kategorien hvertfall. We'll see! Jeg skal poste et bilde så snart skohylla er ferdigmalt og på plass!

Tro om jeg får male ytterdøra?  ♥ NEPPE!! ;) Forresten.. man skal aldri si aldri. 


 

Jeg har slått telefonen på lydløs, tatt inn hunden for det ser ut som det blir regn, jeg har lagt bena på bordet og Mia er i seng. Foreløbig er jeg alene, i den forstand at jeg i rommet ikke har selskap av andre enn Rasmuss. Jeg er kvalm, så det er godt at det ikke er lyder fra annet enn en hvinende oppvaskmaskin som sikkert vasket sitt siste glass for mange uker siden. Vel, det kan den bare tro om igjen. Den skal få skure og gå til siste skrik. 

Mia var i barnehagen i dag. Jeg sendte henne avgårde med støvler og regntøy i den tro at det kom til å være vått i dag, slik det var i natt, da det høljeregnet. Men da det var dags for å hente henne igjen hadde det vært sol og varmt i flere timer allerede. Så fort kan det snu. Jeg henta Mia på sykkelen, hun fikk sitte bak i vogna. Det er god trim det. Barnehagen er ikke så langt unna, ca 3 km fra oss, tenker jeg.



 Var innom Kristina i formiddag. Jeg er jo så heldig å ha en del familie ganske nært, i tillegg til at det nesten virker som flere på en måte trekker tilbake hit, noe jeg synes er svææært hyggelig! Har to stk i familien nå som nettopp har investert i hus, og det betyr jo bare en ting: at de er kommet for å bli! I like!
Til kaffen hos Kristina fikk jeg frosne blåbær med litagoyoghurt på. Kreativt! ♥
Etterpå stakk vi innom huskjøper nr 2, som tilfeldigvis er søsteren hennes. Hun har på kjøpet fått en sjarmerende liten tørkesjå, akkurat sånn som jeg ønsker meg. Får legge inn et godt ord hos min snekkerfar. (*Skrive bak øret!*)

På butikken hadde de norske jordbær. Litt shabby i formen, men veldig gode. Pisket krem og serverte i Whiskyglass. De smaker nok det samme uansett hva du serverer det i, men det så litt fint ut i de glassene.. 
Vel vel. 
Ha en FLOTT kveld, wherever you are, whatever you do! ♥ 



Hei.
Jeg benyttet meg av de siste timene av en kveld med, ja, i det minste, litt sol. Ikke mye, men litt. Tok med meg hunden og gikk en liten tur langs veien. Bakdelen med å bo på et sted som for det meste består av myr og vann er at det blir litt CROWDY! Som dere ser av det andre bildet.. BARE mygg! Jeg måtte nesten ned på asfalten og krype for å komme meg unna. Hoff. Jeg synes heller at froskene skal begynne å komme frem, jeg liker dem bedre.  

♥ God natt!
 

Hjemme hos oss har vi ikke noen tv-abonnement. Det ble sagt opp for lenge siden, for vi ser ikke særlig på TV, noen av oss. I stedet har vi en brukerkonto hos TV2 SUMO for de programmene og eventuelt fotballkampene man vil se der. Ganske kjekt, veldig praktisk. Men noe man ikke trenger brukernavn og passord til er TV2 SUMO Junior. Mia er veldig glad i Vennebyen, en tegneserie som handler om Politiet, Ambulansen og Brannbilen og hjelperne deres. Jeg kan til og med bli fenget selv.

(Takk for besøket, Anette ♥!)

Noen dager. NOEN dager. Jeg sier det igjen. NOEN dager. Starter bra og fortsetter dårlig når man er kommet midtveis. Hva er vitsen. Jeg hang med hodet etter at jeg kom hjem fra jobb. Det er et eller annet med det å komme fra et sted der alt foregår i tohundre kilometer i timen, alt skal skje på en gang, og så plutselig er man hjemme der stillheten råder, der du har tid til å se at verden går rundt og at du har tid til å vente på ting. Er man da også sulten så blir dette en SKIKKELIG nedtur. Jeg ble akutt trett og måtte gå og legge meg. Da Mia ikke ville sove i armkroken min etter sin lange dag i barnehagen måtte jeg dilte inn etter henne på rommet hennes der hun etterhvert hadde våknet. Det er noe euforisk over det å våkne sammen med et menneske du har skapt. Hun kan være sur, rampete, irritabel, ufyselig eller hva enn det måtte være, men likevel er hun like fantastisk. Hvor irriterende er ikke det?! Men som regel er hun bare god. 
I kveld skulle hun bare klemme og kose, og til slutt ble hun så trøtt at hun sa til meg ''Du kan bære gå ut å snakk med han pappa hvis du vil. Ska du det? Go natt!'''
Da måtte jeg le. Hun vet hva hun vil, og forsøker å si det på en skånsom måte. 

Hva har måsen i dette innlegget å gjøre? Vel, han hang rundt arbeidsplassen min i hele dag i påvente av at noen snille beboere ville kaste ut noen brødskiver. Han og ei anna søt lita snelle hadde svært god tålmodighet i dag. 
Selv om jeg meget gjerne skulle gitt dem noe vet jeg at det ikke hadde ført til annet enn bråk og uhygge siden de roper på hele måseklanen så snart noen har noe som ligner på mat. Huff! 

Gad. Jeg blir egentlig dårlig av å huske. Det går bra noen sekunder av gangen. 

Nå skal jeg lese favorittbloggene mine og litt forskjellig, mens jeg drikker te. Pukka Cleanse. Jeg anbefaler. :)
Søsteren min lurte på om jeg hadde så mange forskjellige pukka-teer  fordi pakken var så fin å se på. Njæ. Men jeg tror nok at det er en av årsakene til at mange kjøper den sorten.  

 ♥ Ha en fin kveld!

Mammas hage er et evigvarende og ekspanderende prosjekt. Den er stadig til vurdering, blir sett på med glede og misnøye av gartneren selv, den er et paradis for små jenter og den er et everlasting, deilig kaos av farger. En salig kombinasjon av grønnplanter og andre vekster som blomstrer i tur og orden, den ene avlaster den andre etterhvert som vår skrider ut i sommer og sommer fortsetter ut i høst. Den er som en eksplosjon, en bombe som om vinteren bare venter på å detoneres, der dynamitten tørker langsomt under solens spede stråler. Når snøen er vekk er det bare å stå på sidelinjen og nyte, for smellet varer hele tre årstider, og her ser du hva jeg mener. Bildene yter ikke hagen rettferdighet, selvfølgelig, men det gir et visst inntrykk. Og så er alle plantene stort sett nesten like høye som meg, så jeg føler meg som en maur i gresset der jeg står.
Mia er blitt god venn med nabojenta til mamma, hun engasjerer Mia i litt av hvert. Sammen tror jeg nok de to kan finne på diverse diverse når de blir eldre. Hvis de får sjangsen til det.

Hvordan ser din drømmehage ut? 
Ligger den ved havet, på landet, i åsen, oppi fjellet? Er det bare farger, eller kontrollerte og nøye sammensatte kulører som skal passe hus og heim, folk og fe?

Uansett hvordan hagen ser ut, tror jeg at den er en kilde til litt sinnsro, bare man har vett å benytte seg av det. Senke skuldrene, ta av sokkene og kjenne gresset mellom tærne. Lukker du øynene og drar luften inn gjennom nesen kan du lukte om det er morgen eller kveld. Each hour has it's scent. 
 



Der kom resten av bildene fra i dag. Etter nattekjøringen ble det noen timers søvn, heldigvis. Jeg sov til klokken var halv ett, ca. Mia hadde sneket seg inn i senga og lagt seg sammen med meg, men skvatt ut av senga idet hun hørte en traktor brøle utenfor. MAMMA, det e en traktor ute, og æ trur den e me han Ørjan i!! ropte hun og var vekk før jeg fikk sagt noe som helst. Jeg fant henne ute på trappen der hun stod og så på en svær, blå traktor med en diger henger på slep. De holder på og slår markene rundt huset, så nå er enga ''tom'' igjen. 
Etter en dusj og noen respektable plagg måtte jeg ha en kopp kaffe (bilde 1) for å få start på kroppen. Jeg blir helt satt ut av å være oppe om natta og sove om dagen. Det er en vanesak det der, og nå er det lenge siden sist. Jeg sluttet jo på drosja for fjorten dager siden.

Ble med Glenn for å hente et stillas, og der var det en liten avsats som Mia syntes det var gøy å hoppe ned fra. Utrolig hvor mye som er gøy når man er liten.

På det siste bildet er bursdagsgaven fra oss til Mia. Huskestativet. Det er hun blitt veldig glad i. Kampanje hos byggern, ser det er flere som har gått til anskaffelse av det samme.   

Nå er det natt, jeg skal på jobb igjen i morgen tiiiidlig!

 

Jeg sa ja til å ha nattevakta på drosja i natt, så jeg fikk meg en morgentur. I seng klokka ett og oppe igjen klokken fire. Jeg skjønte ingenting da klokken ringte og ba meg stå opp. Det er skikkelig desorienterende å ha sovende nattevakter. 
Heldigvis er det greit å stå opp om sommeren, siden det er lyst og lett ute. I natt var det passe kaldt og helt klårt. Noen steder lå sjøen så stille at jeg måtte se to ganger for å være sikker på at det faktisk var havet jeg så, for naturen speilte seg PERFEKT. Ikke en krusning. Da er det greit å være oppe om natta.
Før P3morgen-gjengen (link til nettradioen til P3) tok ferie var det jo stas å ha på radioen også. Klokken halv sju om morgenen kommer de aller, aller beste radiostemmene gjennom lufta og sprer litt salig stemning.. Nå er jeg ikke i bilen lengre flere timer om morgene, så jeg får ikke med meg noen ting.. BUHU! 

Jaja. Nå tuller bildeopplasteren litt med meg, så jeg får ikke opp alle bildene jeg hadde tenkt å laste opp. Får ta det i et senere innlegg kanskje. Litt spam på en mandags-kveld. Det er ikke feil.
 

Go morn!
Jeg er tidlig oppe, skal på jobb. Jeg trenger noe som får meg i gang. TRØTT!
Fant en oppskrift på en ''smoothie'' hos FOTBALLFRUE for leng og leng siden, som jeg har brukt flittig på morgener som denne. Holder meg i gang en stund hvis det er lenge til den ordentlige frokosten. Skal dessuten sykle på jobb, selv om jeg ikke har så lyst. Ser ut som det blåser ute. Uff! Vi får se.

(Til en person, ca.)

• 50 g mandler, som males i blenderen først.
• 1 liten kopp kald, sterk kaffe
• 1 halv banan
• isbiter

Du maler altså mandlene først, har i banan og kaffe og deretter isbiter som etterhvert skal bli en fin, brun guffe. Få i deg alt sammen. Smaker litt ''rart'' til å begynne med kanskje, men jeg synes den er god. Trenger den når jeg skal på jobb, som nå.



 



Før jeg la meg i går kveld så jeg gjennom det bladet jeg fant oppskriften på blåbærkaken i, og kom over en haug med oppskrifter på vaffelkaker. Hvis det er noe jeg ikke er spesielt glad i, fordi det bare fyller magen med en ekkel følelse, så er det vafler, men DISSE oppskriftene så ut som noe helt annet enn det jeg er vant til. No offence, mamma! Vaffelkakene dine er bestandig gode!! 
Dermed ble det faktisk vaffelkaker til frokost, havregrynsvafler, med kulturmelk og kardemomme og sånt. Jumjum!
Ekstra koselig ble det jo da pappa også kom på et tidlig besøk og fikk seg noen hjerter ved frokostbordet.
Her har dere oppskriften.

• 5 egg
• 4 dl melk, gjerne kefir eller kulturmelk. (Jeg brukte kulturmelk)
• 4 ss rørsukker
• 200 g hvetemel
• 50 g fin sammalt hvete (jeg brukte grov)
• 100 g havregryn
• 1 ts bakepulver
• 50 g smeltet smør
• 1 ts kardemomme
• ca 2 ss sesamfrø

Hell melet i en bolle og spe med 1/3 av melken om gangen. Rør godt mellom hver gang for å unngå klumper. Rør inn eggene og tilsett smeltet smør, sukker, kardemomme og bakepulver. Bland inn havregrynene til slutt. La røren stå og svelle i minst 1/2 time før steking. Havregryn trenger lengre svelletid enn mel. Dryss litt sesamfrø i vaffeljernet før du heller i røren og stek vaflene gyllenbrune. 
Server vaflene med vaniljekesam eller gresk yoghurt, banan i skiver, nøtter og flytende honning.

Jeg spiste dem med bringebærsyltetøy fordi jeg hadde ikke noe annet. Still very good! :)  



Go kveld i stugo.
Her kommer oppskriften på blåbærkaka jeg lagde i går. Det er jo ikke riktig høysesong for blåbær riktig enda, men så finnes det jo greie alternativer i frysedisken, så sånn ble det denne gangen. Får satse på at vi kommer oss i bærmarka i år sånn at vi kan sylte, fryse, pynte kaker og lage saft av egenplukket bær. Det er jo DET som er stas! Sant!? 

•  225 g mel
• 1/2 ts salt
• 1 ts bakepulver
• 100 g kremost
• 100 g smør
• 225 g sukker
• 1 ts kanel
• 2 sammenvispede egg
• 1 dl melk
• 500 g blåbær, legg 100 g til side, til pynt
• ca 100 g sukker til å drysse bunnen med

Rør smør og kremost med sukkeret til det blir hvitt. Tilsett et egg av gangen. Bland mel, kanel, salt og bakepulver i røren sammen med melken og rør godt rundt. Dekk en springform (24 cm ca?) med bakepapir. Dryss den papirkledde bunnen med sukker. Hell i bærene og deretter røren. Stek kaken ved 200 grader i 45 minutter. Ta kaken ut av ovnen, avkjøl. Hvelv kaken ut av formen, så bunnen vender opp. Pynt med friske blåbær. 

Så enkelt var det! Jeg gikk i tillegg, som dere ser, ut og hentet blomsteren av et par stemorer som jeg la på kaken. Matchet fint. På bildet i bladet har de brukt en annen, søt liten plante som de har lagt mellom de friske, sikkert nyplukkede bærene. Ser så søtt og innbydende ut. Vel vel.. Til høsten! :)

 



Så hadde Mia bursdag i dag.
Hun fikk en ''tilfeldig'' pakke på senga, etter at hun hadde kommet inn til oss, ganske misfornøyd med å våkne alene i senga si. Så pisket jeg krem med litt O'Boy i og hadde mellom en stooor bolle som jeg bakte i går, og den spiste vi oss kvalme på på sengekanten. Huff! ;)
Etterpå dro hun i barnehagen der hun fikk gele og gode greier, de hadde til og med ''heist'' flagget, slik de gjør for alle barna som har bursdag. Veldig hyggelig!

Jeg stressa som en gal rundt i huset for å få det sånn høvelig på G, og det ble veldig hyggelig etterhvert. Hadde laget Foccacia på forhånd, som dere fikk med dere, men det var bollene og den suverene "opp-ned-blåbærkaken" som fikk føtter å gå på. Og kaffen selvfølgelig. Kaffe er aldri feil, ever. 


Jeg har lovet å poste oppskriften på denne kaken, oppskriften som jeg fant i et MAISON fra 2008, det året Mia kom til faktisk, men jeg må vente til i morgen med å gjøre det, for det ble bare SÅ alt for sent nuh.

Mia fikk hvertfall maaaasse gaver, mange kreative, morsomme gaver. Jeg som trodde hun hadde alt. Vel.. NÅ har hun alt! Hos oss fikk hun et svært huskestativ og en sandkasse som skal stå midt på gårdsplassen. Får vise dere det også senere, samt noen snapshots av hva hun fikk, for det var mye fint!
Blant annet fikk hun en nattkjole. En NATTKJOLE! Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før, hun ligger jo bare i pyjamas. Nattkjole er skikkelig old-fashion, ordentlig jentete. Det liker jeg.

 

Min herlige familie, noen av dem hvertfall. Jeg nektet å la dem forlate før vi fikk tatt bilde, selv om noen ble litt utilpass. I DONT CARE!! :) Jeg trodde jeg var smart som trakk for gardinene på et av vinduene, men ser jeg skulle gjort det på begge. Selvutløseren stakkars.. Forresten så var det to smartinger som snek seg unna. Men jeg skal nok få tatt dem. ;)
Vel vel.
Vi hadde masse herlige folk på besøk, fikk spist god mat (om jeg må få si det selv) og kost oss med hyggelig prat over bordet. Noen synes sikkert jeg stresser litt inni mellom, men jeg føler jeg MÅ være i bevegelse. Det er en besettelse. Uvane, kanskje.
Tusen takk, Ina, for de lekre Hello Kitty-muffinsene du tok med! :) 

En annen ting: Jeg må få takke MATHIAS for den nye bloggen min, at den ble så fin som den ble! :) Uten din hjelp hadde jeg vært lost. Nesten hvertfall! Du er dyktig! Tusen takk!
God natt! 

I familien har jeg en luring som ikke spiser søtt, slik som kaker og boller og brus. Jo, kanskje brus, til nød. Så når det er bursdag i anmasj må vi lage noe som han også kan spise, og jeg lager Foccacia. Siden dette er et brød som jeg har smakt før og syntes var ufattelig godt så går jeg for det denne gangen også. 

Oppskriften fant jeg for lenge siden hos Thessa: 

Ett stort focacciabrød 

7 dl vann 
1 pakke fersk gjær 
1 dl olivenolje 
1,5 ts salt 
2 ts sukker (evt. 2 ts honning for en sunnere versjon)
14-15 dl hvetemel (evt. kan man bytte ut halvparten av melmengden med sammalt rug for en sunnere versjon)
6 soltørkede tomater, i skiver 
15 sorte oliven (av god kvalitet, med stein) 
1 ts timian (tørket)
2 ts oregano (tørket)
Havsalt

1. Finn frem en stor bolle. Løs gjæren opp i lunkent vann og ha i olje, salt og sukker. 
2. Bland deretter inn mel og elt deigen til den blir ganske grøtaktig. 
3. Dekk til bollen og la den heve i 30-40 minutter. 
4. Hakk i de soltørkede tomatene og olivene (ta ut steinene) i små biter, og rør dem inn i deigen sammen med timian og oregano.

5. Hell deigen over i en smurt langpanne (eller på bakepapir), og dra den utover til en firkant. Dekk til og la den etterheve i ca. 20 minutter. 
6. Ha mel på fingeren og stikk små hull over hele deigen. Dryss deretter på litt havsalt.

7. Stek brødet på nederste rille på 200 grader i 30 minutter. Avkjøl på rist.

Jeg er veldig tilfreds med denne oppskriften, og har variert den på mange måter. En gang hadde jeg cherrytomater i, før jeg stekte den, såklart.
I dag har jeg hatt feta-ost, oliven og hvitløksbåter fra pakken med feta-ost. Veldig godt. Feta-osten gjorde seg virkelig i brødet, og det samme kan man vel si om både hvitløken og oliven. NAM! Søker du på Focciacia på nettet finner du dem i utallige variasjoner. Den brukes som en deilig sandwich, den brukes til supper og gryter og den kan spises alene eller med noe godt på, nesten som en brødskive. Kjapt og lettvint når man er litt mat-lei, kanskje? Bildet under viser Foccacia-brødet med fersk mozarella-ost, salat og tomat.
Hvordan lager/varierer du din Foccacia?

(Bildet har jeg lånt hos Thessa!)




Gud. I dag er det stress, eller, sånn passelig stress. Jeg skal forsøke å få ting på stell sånn at det går an å invitere folk til kaffe i morgen ettermiddag. Det blir så koselig! Så nå støvsuger og baker vi om en annen. Multitasking er gøy ;) !! 

Nå bærer det avsted på butikken. Mangler en haug med ingredienser! See you later.


Jeg har en litt flau innrømmelse å komme med: i en alder av tjuefem har jeg aldri vært lengre enn Kiruna i Sverige. Can you believe it?  
Så nå er det ikke mer å si om den saken, vi måtte gjøre noe med det, så den attende august reiser vi til Bulgaria. Kanskje et fint sted å begynne? 

 

Vi har  valgt å reise til Sozopol, og har funnet et hotell ca 12 km unna sentrum, Sveti Toma. Det ser seriøst helt fantastisk ut, sant? Bildet snakker for seg, egentlig. 200 m. unna hotellet ligger stranden, som er kjent som en av de mest romantiske strendene i hele Bulgaria. Vi tar med oss mamma på turen, så vi får sikkert muligheten til noen runder for oss selv. Det kommer til å bli HELT fantastisk, og jeg kan enda ikke helt fatte at vi skal avgårde. Gleder meg! :)
Her er linken til Apollos side om hotellet.
Mia skal være med, selvfølgelig, så det blir spennende å se hvordan hun reagerer på sin første flytur, ever. Kjenner jeg henne rett kommer hun til å være HELT i ekstase. 






I dag er en av de dagene der været bedrar fullstendig. Det ser ut som når man bør holde seg inne og bare glemme å gå ut, det ser ut som om det skal hølje hvert øyeblikk, men det gjør aldri det. Så går man ut på trappen og blir overrasket over at det faktisk er, nei ikke sommertemperaturer, men så levelig at man kan la jakken ligge på trappen. Just in case. 
 
Vi er barnevakt i helgen. Fra i går til i dag har vi hatt besøk av Frida, den skjønne lille vandrende glorien av en snart to-åring. Vi hadde litt glemt hvordan det var å ha et så lite menneske i hus, selv om hun ikke er SÅ mye mindre enn Mia. Hun sier bare ikke like mye som Mia, men hun har sine egne, bastante meninger og tør stå på krava til siste slutt.
Det ble høylytte protester da vi skulle få begge i seng, så vi gikk inn etter tur for å synge ''Ooajajajaj Boff'' til dem. Den sangen har tydeligvis en hypnotiserende effekt på de små. Hvertfall mine små.
I morges kom først Mia tassende, og etterhvert hørte vi Frida ligge i senga si og rope på henne, så plutselig var der ikke lenger bare to, men FIRE i dobbeltsengen, og det må jeg si var svært hyggelig.
Til nå i dag har vi faktisk bare vært ute i besøk hos han ''Faj'' og ho ''Baldera'', som katten hans heter.













 De to har hånd i hånd oppdaget den lille verdenen rundt der jeg vokste opp. Vi hadde mange steder å gjemme oss, mange stier vi trådde og en VILL natur som gav oss frodige buketter og deilige omgivelser å hvile øynene på utover kveldstimene.. Nå er det deres tur til å lære seg å sette pris på det vi har rundt oss.



Vi er kommet så langt i denne verden, i dette livet, at Mia snart er tre år. 
Det er den tiden da hun selv kravler ut av sengen og tasser inn på rommet vårt, legger seg i ryggen til pappaen sin og kryr seg inntil, så tett hun bare kan.
Et lite øyeblikk senere rister hun på flasken hun har med seg og spør om hun kan få noe å drikke,  mens hun har smokken i munnen og ser på oss med sine mest overtalende øyne. Som regel er det faren som reiser seg, men i dag ble det meg.
Hun er så stor, jenta mi. Seks dager, så er hun tre år. TRE ÅR!

 
(bilde fra i vinter.)

Can you believe it?

Hola!
Det striregner i etapper ute, og det regner så hardt at gresset legger seg flatt. ..og jeg synes det er greit, egentlig. Jeg slipper å vanne blomster, slipper å klippe plen (selv om det sjelden er jeg som gjør akkurat den jobben). Og så er det helt i orden å gå på arbeid når det likevel ikke er vær til å være ute i. Det er kanskje likevel litt trist, spesielt på en dag som denne, der man skal være ute, tenne bål og grille pølser i de ulmende restende av sankthansfyringa. 
Jeg skal spise rømmegrøt, pølse med brød og drikke kaffe idag. Inne, på jobb.

Hadde en bra treningsøkt i dag, forresten. Har funnet ut at det for meg er deiliiiig å starte med intervalltrening. Jeg løper til svetten renner i bekker nedover panna, og så trener jeg med vekter etterpå. DET er deilig det. Da føler jeg at jeg har noe igjen for det etterpå.. Så blir det litt dalling til slutt, der man snakker og slarver litt, og så drar man hjem.
I dag var Mia med siden Glenn og jeg trente sammen, og det gikk heldigvis bra. Det er ikke meg hun har arvet tålmodigheten fra, selv om den har kommet seg i det siste. :)



Kunne godt trent i slike omgivelser.. :) 


 

Ah! Vi fikk se forskjellig under våre kveldsvandringer langs kaia i Tromsø, og disse to båtene var svært populære blant turister med fotografiapparat, deriblant meg! Selv om kongeskipet lå et steinkast unna så var det disse to som EGENTLIG var kongen på haugen her. Eh. Kongen på havet. Whatever. G'night!

Hehei! :)
Idag har jeg vært på jobb på gamlehjemmet/aldershjemmet igjen, og der går det i hundre stort sett hele dagen, og da vet man å sette pris på et raskt og godt mellommåltid. Før pleide jeg å lure i meg en brødskive av ferdigbrødene de har der, men det er bare fos og brenner like fort opp igjen i kroppen. Må forresten få poengtere at jeg spiser frokost også, uten det fungerer jeg ikke i det hele tatt.
For noen dager siden gikk jeg til innkjøp av et produkt jeg har sett på med skjeve øyne siden det kom i hyllene: havregrynsgrøt. Ferdig havregrynsgrøt som du bare heller varmt vann i. Herrejemini, tenkte jeg, det kan jeg jo lage selv hjemme. Men så frister de med at det er bringebær og tranebær i, eller at det er blåbær og alskens frø i, så da ble jeg faktisk litt nysgjerrig. Grøten heter GREAT, og det er den også! Jeg tok med meg litt i et beger på jobb, og det var bare VIPS - så var det ferdig til spisings. Uten smør og uten sukker og kanel smakte den fortreffelig. Det hadde jeg VANSKELIG for å tro, siden jeg er en ihuga sukkerfan av de skjeldne. Må ha sukker på ALT! Måtte.
 

Greit nok, det lar seg fiiiint gjøre å lage grøten selv, det er ingen hokus pokus å blande havregryn, litt havrekli og noen frosne bær. Men men.. Jeg har smakt den med blåbær og den med red Berries og er blitt glade i begge deler jeg. :)

I helgen var vi i Tromsø, bare Glenn og jeg. HELT utrolig gøy å gjøre ting på egen hånd. Det var faktisk TIL og med litt rart å være alene uten Mia, nesten som om vi ikke helt visste hva vi skulle finne på, men det gikk FORT over, for Tromsø har nok å by på. Vi møtte venner og venners venner og det var VELDIG hyggelig. Jeg håper det kan gjenta seg fortere enn jeg tør håpe på. 
Tromsø er nordens Paris, indeed. (Selv om bildet under ikke akkurat illustrerer den påstanden særlig godt..)

 Hotellrommet vårt lå i sjette etasje, som dermed bød på en formidabel utsikt fra alle kanter. Vi bodde hos Radisson Blu, der jeg likte meg svært godt, selv om vi var der fint lite. Været var jo helt faaantastisk mens vi var der så all tid gikk til å være ute og spankulere. Rart å ikke kjøre bil en hel helg. Ikke en gang SITTE i en bil. 

 







Vi spiste frokost på et herlig sted som heter Jordbærpikene. Vi rakk ikke hotellfrokosten på lørdag siden vi lå og dormet LENGE utover morningen. Det var helt rart å se at klokken ble halv tolv uten at vi hadde rørt en finger. Uansett, jordbærpikene hadde MASSE deilig å by på, og maten var noe utenom det vi møter her i Bø eller forsåvidt på Sortland og. De hadde en baguette der som Glenn behørig påstod var den beste han noensinne hadde smakt. Med Brie og bacon og et slags syltetøy på. Så behagelig kreative noen er. :) OG GLAD ER JEG FOR DET!!! (Selv om det var dyrt.. men verdt det!)

Nå må jeg egentlig ta kveld. Jeg skal på jobb tidlig i morgen og der er ei lita ei som skal ha mat og klær til barnehagen. Best å ha det klart kvelden i forveien så slipper jeg stress om morran. Det er det verste jeg veit. Nesten.

 



Vi nordlendinger har en tendens til å godte oss når vi ENDELIG får godt vær og østlandet endelig får litt regn og uvær, men nå måtte de jaggu klinke til med skikkelig drittvær, oversvømmelser og elendighet sånn at vi jaggu ta må synes synd på dem.. Gad dæm it! 
Nei, det er ikke noe gøy når det blir sånn, det er ikke på det viset man vil huske sommeren, at den ødela hus og heim, raserte veier og ruinerte ferien til turister på omreise. Huff.
Jeg håper det gir seg snart.. og så håper jeg at været her oppe aldri gir seg! :) Vi har hatt herlige dager, og slik det ser ut så er det more to come i akkurat den godværssjangeren.
Sitter på vakt for øyeblikket, men det er dørge stille. Det eneste jeg gjør er å sitte i sofaen og se på verden suse forbi vinduene.

Mia og jeg sådde forresten Ruccola her om dagen, og de har vokst seg stooore og fine. De skvatt ut av frøene sine så snart de var i jorda. Helt utrolig, og veldig gøy. Faktisk litt underholdende og. Har sådd noen andre urter, blant annet Timian som jeg håper kommer opp av jorda snart. Det så ut så der var noen på tur, men de trenger litt lengre tid. (får poste bilde senere, jeg har glemt kameraet i drosja. GODT jobba!)

Da får jeg heller underholde dere med bilder fra de foregående dagene. :) Enjoy.
Dette bildet er fra Pollåsvatnet, et kjært badevann i Bø. Ikke særlig bra badetemperaturer - enda.

Hånda til Kristina og ballongene til August. Begge deler veldig populære! :)


Hos søstersen min. Her har jeg ofte pausene mine når jeg kjører drosje, det passer perfekt. Ser du katten øverst i bildet? 1 stk sulten Dalmatiner.

"DOH!!"

På en av kjøreturene mine så jeg det fossa ned fra skyene..

Og Mia fikk bryne seg på ei bille hun først trodde hun ikke var redd, inntil hun plukket den opp og tok den i hånda. Da fikk pipen en HELT annen låt!

Bilde fra grillfest i barnehagen. Selvfølgelig en mann foran flammene.

Mia i en deilig sommerkjole.

Sånn ser barnehagen ut. Den er i sokkeletasjen. BEST LOCATION EVER!

Og dette perspektivet kalles?

Maten er under bearbeiding. Woho! Godt! :)

Og så siste bildet: Kira og den uidentifiserte, sorte katten som fortsatt lever. 




 



Hoho. Dette er alvorlige bivirkninger av hvordan det er å sitte inne flere dager i strekk..
Ser helt på slutten at jeg har glemt å ta bort litt rulletekst, men det var umulig å redigere etter at jeg lagret det.. Øvelse gjør mester! :)
Nå skal vi dra og spise middag, så skal vi i besøk.  

I natt drømte jeg at det plutselig ble vinter igjen, helt uten videre. Sommeren var i anmarsj, og det var duket for deilige fjellturer, løping i skogen, lange turer med hundene og ikke minst late dager på stranda. Men så, ut av det blå kom det tunge skyer som la seg som tjukke dyner over fjelltoppene og ut av dem kom det mengder med snø. Snø, snø og atter snø. Og det snødde mange dager uten stans. Brøytemannskapet hadde et svare strev med å holde snøen unna slik at trafikken kunne gå sin vante gang. Siste dagen regnet det lett, og da falt snøen litt sammen sånn at ungene kunne lage snømenn og snølykter, og dagen etter det igjen kom solen tilbake. Solen og frost. Det ble nærmere tjue minus på det kaldeste. Alle var i sjokk, og de som hadde muligheten rømte landet og dro til sydligere strøk, nærmere solen. Det var helt sykt. Og det verste var at jeg ble glad, for da kunne jeg bruke skiene jeg fikk i bursdagsgave av mamma.. og jeg som ikke en gang likte å gå på ski!? Nå gjør jeg tydeligvis det. 

..fra en tur i vinter. 

Nå har jeg vært på trening, faktisk i en og en halv time, uten at jeg var klar over det. Tiden flyr når man har det gøy, og det var det faktisk, gøy altså. Jeg har trent tre dager på rad nå, og selv om det må mer til for at ryggen (for eks.) skal bli bra så begynner jeg så smått å se frem til neste økt. Og det må jo kalles framgang.
Idag trente jeg rygg og mage og hadde en liten intervalløkt på slutten, og til sist sol i seks minutter. Da er alt egentlig lagt til rette for et sprudlende humør resten av kvelden. For real.
Avslutter med proteinsmoothie. Mmm.. :) Sjokolade og jordbær. Life is good. 
Nå må bare den j...a sola komme. *ønsketenketropåveldighardt*


Forresten er det meldt snø her et sted. Gah!

Heiheiiiii.. lørdag er lørdag slik lørdager skal være. Enten det er jobb, konfirmasjon, jul, påske, nyttår og såå videre så har alle en unnskyldning for å spise godteri med bedre samvittighet, og det er vel det vi mer eller mindre har levd på idag, så da blir det slik som på bildet over. Ufrivillige ansiktsrykninger, tendenser til Downs, noen tilfeldig forbipasserende som tror jeg har Tourettes Syndrom eller sånt, alt en bivirkning av sukkeret. Jeg liker'e!
Can't stop it.
Prøver jo å holde ukedagene rene og fri fra sukker, men da må jeg vel kutte ut syltetøyet, brunosten, nugattien og alt det der svineriet vi har på brødskiva også, og leve på havregrynsgrøt med vaniljesukker heeele uka!? Det går ikke. :)

Over til noe annet: film! Jeg kommer ikke til å skrive noen filmanmeldelse her, vil bare si at Disney RULER!
Så Tangled, eller TO på rømmen er en film vel verdt og se. Nei, så er det ikke TEGNEfilm, men ÆNIMEISJÅN, og det er jo i så bra.. Må bare se den altså. Til og med Mia var trollbundet over det lange håret til Rapunzel. En fin og annerledes film.

Så hvis været suger like mye som det gjør her, og regelrett TVINGER deg til å være inne, så vet du hva du kan gjøre. Og spiser du MASSE godis så blir det enda gøyere.. Men da må du ikke tenke på hvor sur du blir når godterieffekten går ut.. Å hoff!

Candyrehab next.....


Den nordnorske sommeren fornekter seg ikke. Vi går alle rundt og spør hverandre når det skal bli sol, når skal det bli vår tur å føle varmen og kle oss sommernakne og dra på stranden og og og og.. osv.
I følge yr.no ser det mørkt ut enda. Heavy clouds and heavy rain. No good!
Vi var i Lofoten fra tirsdag til torsdag, noen velfortjente, dog korte feriedager. Høldøy er et lite paradis på jord, uten tvil, men det setter selvfølgelig en demper på gleden at man må være innendørs. Nei, man MÅ ikke, for det finnes bare dårlige klær, ikke dårlig vær. Jeg vet. Vi var ute og spradet med regnklærne et par ganger.. Og Svolvær fikk det obligatoriske besøket av oss. Herlig by.

Nå skal jeg snart på trening, tro det eller ei. To dager på rad må sies å være ny rekord. Helt klart.  
Må dere ha en lekker dag så lenge. Spis godt og hold motet oppe.









Verden er et utrolig sted om natten. Da er den plutselig stille, trygg, og på sett og vis forutsigbar. Den tegner et bilde av hvordan vi egentlig vil ha det, for det vi ser om dagen er som regel noe heeelt annet. 
Elgen lusker seg frem fra busker og kratt for første gang på lange tider, fuglene setter seg ned langs veiene, solen ter seg slik den burde om dagen og fjellene fremstår som en fantastisk kulisse som forandres fra dag til dag.
Det er ganske utrolig å se hvordan alt fortoner seg, nå som det er vår. Det er varmt på bakkenivå, alt er blitt grønt og fargerikt, mens fjellene enda er ganske fulle av snø, hvertfall de på bildene over. De står der som beviset på at sommeren er kort, at snøen bare har trukket seg unna for en liten stund, at vi snart skal gå inn i mørket igjen. Mordor.
Det er litt av en verden vi lever i.
Tro nårtid vi kan ta bilder uten de stygge telefonstolpene midt i veien?  

I natt var det sol og fantastisk vær. Tolv, tretten grader på det meste og ganske levelig utendørs, men så snart natten skled inn i dagens favntak begynte det å gråne, og nå er det regn, regn og atter regn. Jeg tenker det blir sol når jeg legger meg. Det ville vel ikke vært uvanlig det nei.. GAH!
Nederste bildet er av Mia som prøver jakken min, fra LaRedoute. Jeg har hatt den i mange år nå, men noen plagg blir man ikke lei. Mia er inne i en "jeg vil prøve dine klær"-periode. Alle fotplaggene mine er ferdig utprøvde. Morsomt.  

Det var et ubehagelig, men likevel forventet sjokk å komme ut på trappen i morges. Fra en varm dyne med deilig kroppstemperatur til KALD vinterluft og tre grader. No good, no fun, og jaggu var der ikke et lite melisdryss på fjelltoppene også. Det var meldt snø i høyden, så det var nok forventet, det også. 
Dermed ble selvfølgelig dagens store samtaleemne bestående av snø, pinsria og når den der sommeren EGENTLIG har tenkt å komme.
Med den "fine" våren vi har hatt så er det flere som tror at det blir en dårlig sommer her. Og så er det noen samespåmenn som sier vi må bare smøre oss med litt tålmodighet, for sommeren kommer i juni. Og så sier den andre at den kommer i juli. Jaaja. Den sommeren kommer vel og beærer oss med sitt nærvær et par dager før den forlater.
Tror det blir sydentur i år! Jeg bare trooooooor det ja. Jeg drømmer om Frankrike og Italia. Åh!


Jeg sitter egentlig og utsetter treningen, men VET at jeg burde dra. Burde, skal, vil, må. Tiden strekker ikke til bestandig, men når jeg kan, så bør jeg. Og når jeg bør, så kan jeg. Eh. Skal. Uansett.

Bilde 1. Donna og Rasmuss fikk besøk av en ivrig dalmatiner.
Bilde 2.  Fra Hovden, en av ytterkantene av Bø. En perle. ..en av perlene.
Bilde 3. Mia er også med på leken.
Bilde 4. Fra bilvinduet idag. Før det begynte å snø. Det er Værøya du ser der ute på sjøen.  




De siste to bildene er av Rasmuss og meg, as you can see. Genseren har mamma strikket! Unikt! :) 

Hoi hoi hoi!
Til sammen de siste to dagene har jeg sittet i bil 24 timer. Det er drøyt gitt. Jeg har kanskje kjørt rundt 140 mil, tør jeg tippe. Det har vært crazy days, men jeg får ingenting gjort hjemme, og lite får jeg sett Mia. Det er medaljens bakside. Jobb er ikke alt.
I forrige uke hadde jeg tenkt å sette meg ned og lage en ukesmeny. Hvis dere bare VISSTE hvor ekstremt mange blader, bøker, utklipp, permer osv osv jeg har som handler om mat. Jeg kan velge oppskrifter fra øverste hylle men hva er vitsen når du ikke er hjemme til måltidene uansett?
I dag har lillesøster Lina vært barnevakt og det har vært til STOR hjelp.(Lina, tusen tusen tusen takk!!)
Noen dager er kabalen vanskelig å få til å gå opp..

Hvis du er en av dem som vil lage en ukesmeny men ikke helt vet hvor du skal begynne så kan du ta en titt på bloggen til Trine. Hun har mye lurt på lager og blogger om deilig, inspirerende mat, pluss at hun sender deg videre til andre fiiiiine blogger i det O'store matblogguniverset.  

Bildet er fra Møkland der bror (jeg kaller storesøskene mine for dadda og bror..) er i utmarka og reparerer gjerdene. Fikk en skikkelig ranch-følelse den dagen. Det var drømmen min da jeg var yngre: å ha en ranch med masse hester som fikk gå fritt og beite året rundt. I wish!  

Jeg skal ta tidlig kveld. Dvs. nuh!
G'night! 

Det er noe helt spesielt med Nord-Norge om sommeren. Natten i særdeleshet. 



Tone Damli vekte meg klokken fire i natt. Ikke spør meg hvorfor, men jeg har en av hennes sanger som vekkerklokke på telefonen. Halv fem var jeg på veien, men det plaget meg ikke det spor, for det er noe helt spesielt og rart med å være oppe på denne tiden av døgnet. Ingen biler, ingen mennesker, knapt en fugl i sikte. Bare veien, himmelen, havet som reflekterte omverdenen uten så mye som en krusning i vannet. 
En stillhet som ikke kan sammenlignes med noe. Det er da verden er et godt sted å være. 
Samtidig gledet jeg meg etterhvert som jeg så klokken nærme seg åtte, for da visste jeg at jeg skulle få dagens første kaffekopp. 
Miscela kaffebar er så barmhjertige at de åpner klokken åtte om morgenen, og det passet HELT perfekt idag. Lykken på hjemveien var en Kaffe Mokka og et nysmurt rundstykke med godt smør og brunost. 





 Dagen ble forferdelig lang, så nå sitter jeg i sofaen som en halveksplosiv bombe som burde gå i dusjen og komme seg i seng før noen blir skadelidende. :P Huff! Det hørtes fælt ut!
Go natt! 

Søndager er en av mine absolutt verste dager. Det er som om denne dagen vil meg vondt, men så vet jeg jo godt selv at det er i skallen det sitter. At det er min skyld. Så derfor går man på med positiv innstilling og sier ''Hei på deg, idiotiske søndag. Du skal ikke få ødelegge siste fridagen min...'' Da måtte det jo bare bli bra, så Mia glimtet til med å sove litt lenger, spise litt mer, og kose eeekstra lenge på sofaen sammen med en episode 71 grader nord. Da går det an. Frokosten bestod av havregrynsgrøt med rosiner, så no wonder at både hun og jeg spiste mer. Det er godt med graut!

Bilde 1.,2., og tre er alle tatt på Møkland på hytta. Bilde nummer to er av tantebarnet mitt som like gjerne kunne vært Mia's søster, for de er så like. Og så er de jo født på AKKURAT samme dag, med ett års mellomrom. Fun fact.

Så ble det faktisk trening på meg også. Det sies at man skal holde hviledagen hellig, men jeg tror den moderne generasjon ser at sånt har vi ikke tid til. Lurer på hvordan det gikk før i tiden?
Anywho. Det var befriende å dra på treninga og føle at man kanskje kan komme seg litt i gang. Så får vi se hvordan det går framover. Jeg stod hvertfall ikke opp i sjettotta. Får spare det til ukedagene. :)

This I can do! :) Faktisk. Bilde fra Weheartit.com


I morgen har jeg en drøm om en fjelltur. If only! Bank i bordet!
Go natt! 

Jeg begynner å tro at jeg hater å trene. Jeg kommer aldri skikkelig i gang før jeg faller tilbake i det samme mønsteret som vanlig. Og så den jævla tidsklemma. Pluss den der stemmen i hodet som sier at du kan gjøre det i morgen. Gjøre noe annet i dag. 
Men så elsker jeg jo å trene likevel. Jeg har alle mulige slags treningsremedier og mange treningsvideoer som faktisk er blitt brukt, men bare en liten stund. Jeg prøvde meg på Catslide et øyeblikk, men å holde på med det alene ble gørr kjedelig, pluss at når man trener hjemme så har man plutselig en haug med andre ting å gjøre. Les: husarbeid.
Det blir med at jeg bruker masse penger og egentlig ikke kommer meg noe særlig lenger enn fra a til b. Jeg vil jo helt til Ååååååå! Hot body! Alle vil jo det..!? Alle vil det. No doubt!

 Så leser man blogger, så ser man videoer på nett, så leser man om det i avisen og så kjøper man seg et abonnement et sted. Og så sitter man på ræva likevel. Og så JEG! Jeg sitter på ræva mer enn de aller fleste av dere som leser dette. Det er jobben min å sitte på ræva. Når jeg hopper ut av drosja for å åpne døra til passasjeren så er det like mye for min egen skyld som det er for å være høflig.  Det er blitt sånn at jeg knapt kan bøye meg forover eller løfte varene til kunden fordi ryggen kjennes ut som en melkekartong som blir presset sammen. Det vil si smerte. 

Det skal sies at jeg gjør et dårlig forsøk på å bli bedre også. Fysioterapeuten anbefaler styrketrening og sier at det er det eneste som funker, i kombinasjon med å gå på fjellet for å pusse litt på finmuskulaturen.
Så. Hva skal  man gjøre? Det nytter jo ikke å bare LESE bloggene og føle seg fit for fight. Man må jo reise seg opp og gjøre noe med saken.
Kom over et dønn ærlig innlegg om lame unnskyldninger nettopp. 
Og er du av typen som liker å SE hvordan det fungerer så er jeg stor fan av denne smekre, lekre damen. 

Her går det hardt for seg, i tillegg til at de fleste videoene har en ganske sexy undertone. Jeg tipper det er en mann bak kamera.. Dessuten så er det jo en bonus at mye av treningen kan foregå hjemme med ganske primitive hjelpemidler. 

Så kan du jo lese et par blogger, slik som jeg gjør. :) Det er fint når man kommer over blogger som stort sett KUN dreier seg om trening. Lite avsporing. Dessuten gir de tips om hva du kan spise og hvor du kan kjøpe maten du trenger for best framgang. Så er de ganske kreative selv og.
- Dedication 

- Treningsmotivator

 -  Bodywork - Silje Mariela

 - Stines treningsblogg

-  Aktiv mamma - treningsblogg

Der har dere lesestoff til langt utover natta!
Av blader vil jeg anbefale Det nye Shape up, og I form.  

Now, get to it!
I  morgen står jeg opp i sjettotta og trener. Tror du?  

Gi meg ditt heteste treningstips! 



 

Jeg kjenner mange mødre og fedre som setter pris på kveldsstunden, etter at barna er under dynen og roen har senket seg i huset. Ingen barn som gråter, ingen barn som nekter å pusse tanna, ikke en lyd av krakilske hyl og ingen små sko som flyr gjennom lufta. Bare de voksne, med noen små timer til å boltre seg med ensomheten.
I kveld er jeg alene i huset. Bare jeg og to slitne hunder som har vært ute hele dagen. Nå sitter jeg henslengt i sofaen og tenker at det er godt å være ensom i blant.
Ute regner det småjevlar. Jeg ser de søte, turkise cafestolene mine som står ute på verandaen. De er søkkvåte og skulle helst vært klappet sammen. Undertegnede hadde ikke tatt høyde for regn idag, til tross for at det var meldt om det.
Så her sitter jeg, etter en dag på jobb med utallige kilometer tilbakelagt. På bordet ligger et blodferskt ELLE med en fristende forside. Modellen er halvnaken i en Calvin Clein-badedrakt, vandrende sammen med en gepard. Varmt og godt og svært så sexy. Den rake motsetning av hva vi opplever nord for polarsirkelen idag. Det er vel fint lite som er sexy ved dette været. Lavt skydekke og regntunge busker. Nei huff. 
Men gi meg en varm dag med het, brennende asfalt. DA kan regnet bare komme! En kort regnskur, så intens at regndråpene danser på asfalten før de fordampes. Og så; som i et blaff er det hele over. Fantastisk. 
Det kan oppleves som sexy! Og gøy! 
 


Nå skal jeg la tankene fly. Lese noe meningsløst, skumme gjennom blogger, irritere meg over skryt og vas på facebook og tenke at jeg gjør en like god innsats jeg også. Så skal jeg se Grey's Anatomy og Norske talenter og så tipper jeg at det er blitt så sent at det er tid for en drøm. Eller et mareritt. But still. Hva gjør man ikke for å samle krefter til en ny dag.. 
Ha en fin kveld, alle sammen! 

Lyse kvelder i nord vet man å sette pris på. Vi lar være å slå på lysene inne i hus, kun de mest nødvendige får være tente. Sola smetter inn gjennom alle kriker og kroker, gjør slør av sommergardinene, viser deg hvor støvkluten skulle vært, får deg til å vaske vinduene eller til å glemme at du har et hus å være i fordi det er så deilig å være ute til sent på kveld. 

Mah! 17 mai. En dag det er lett å forholde seg til, alt er tilrettelagt og du vet hva du kommer til å spise. Og sånn ble det, mer eller mindre. Mia fikk vel i seg til sammen ca 6 iser, tror jeg. Ingen pølser. Vi gjorde en liten vri i år og kjørte et sted det var så lite folk at vi kunne telle alle sammen. Hovden er vel ikke et av Bø's mest befolkede steder, men det var trivelig likevel. Det var faktisk så hustrig der at de hadde fyrt i ovnen i bygdehuset. Veldig koselig!


Vi kom akkurat  i tide til talen, Mia, mamma og jeg. Da Mia senere på dagen skulle fortelle sin far hvordan vi hadde det i Hovden sa hun at der var en mann som prata og prata og prata. Det vil med andre ord si at talen var lang. Men hun holdt koken lenge og vel faktisk, blåste bare noen få ganger i fløyta. Note to self: Neste syttende mai gjemmer vi fløyta i veska under talen.

Er ikke lett å ta bilde av en tre-åring. (Snart tre år..) Måtte holde henne fast. Misnøyen vises vel knapt. Heh!
 

Nå sitter jeg bare her. Natt til idag, dagen etter dagen, hadde jeg vakt på drosja og fikk kjøre heeeele natten til ende. Jeg måtte til slutt legge meg i bilen og sove før jeg dro hjem. Trøtt! Men femten minutter hjelper utrolig godt på, selv om femten minutter også lett blir en time. Uansett. Lurt! 
Nå skal jeg snart finne sengen. Vil bare nyte stillheten en liten stund til.
I morgen skal Mia avgårde til landbruksskolen sammen med barnehagen. Det tror jeg kommer til å bli fønni for både store og små! 

Kveldens siste bilde: Mia i band på klatretur i helga. Bildet er tatt på Hanøy.


 

Det hender seg jeg spør mamma om jeg kan få en plante eller to hos henne. Nå som det spirer i bedene hennes blir jeg inspirert til å sette igang på egen hånd. Før jeg flyttet hadde jeg begynt på et lite bed med fem planter som et lite prosjekt for å se hvordan det gikk. Jeg klarte jo greit å ta vare på de fem stakkarene, så nå følte jeg meg klar for å prøve på nytt. Som sagt, jeg spurte mamma om jeg kunne få en valmuesøster av henne, for hvis det er noe det bugner av i hagen hennes så er det nettopp den. Det endte opp med et bagasjerom fullt av planter som måtte i jorda. Heldigvis var det strålende sol, men ikke særlig varmt, så det lot seg fint gjøre å jobbe ute uten å svette i hjel! 
Jeg er av den oppfatning av at det skal gjøres enklest mulig. Ikke no hokus pokus, jeg har ikke peil på hage og blomster, selv om mange tror det fordi jeg har en familie med grønne fingre. Stort sett alle har det, bare ikke jeg. I believe.
Så jeg satte spaden i MÅILLA (så vi så fint sei her nord, hehe) og lot det stå til! Forbanna irriterende å treffe stein og røtter annethvert spadetak, MEN men.
Så må jeg nevne at jeg var i fraukjelleren etter møkk. Ti år gammel møkk, minst. Men den funker visst like bra idag, og lukter fremdeles like jævlig, så..

Det er lenge siden jeg har vært ei sånn fjøsberte. På den tiden var jeg svart under neglene stadig vekk. Jeg minnes en gang jeg måtte i møkkerkjelleren hos pappa og lete etter en kanin vi hadde på den tiden, men det er en annen historie.


 Bedet ser kanskje ikke særlig stort ut, og det er det kanskje ikke heller, men det får jeg først se når plantene har vokst seg ferdige, hvis de får lov til å bli store i dette bedet. Her er det både barn, hund og katt som kan ødelegge for meg hvis jeg ikke følger med. :)

Mia løp frem og tilbake med marken hun fant ettersom jeg grov. Det bugnet av mark, og det er jo et sunnhetstegn og ellers bra for plantene, vil jeg tro. Nå har de dessuten fått enda mer å jobbe med.

Der var bedet ferdig arrangert. Jeg TROR jeg vet hvilken plante som ser sånn og sånn ut og hvordan de kommer til å bli utseende tilslutt. De som blir størst har jeg plassert bak, så har jeg latt de mindre og kanskje litt bunndekkende få komme foran. Vi får se etterhvert som våren skrider fram mot sommeren. Det går fort nå! Vil gjerne lage flere bed, etterhvert. Jeg har pyntekanter også, men de må males før jeg setter dem i jorda. 

GO NATT!



Det er helt sykt hvor stor forskjellen mellom Nord-Norge og Sør- Norge er for tiden. Ida Wulff skriver i bloggen sin at det er sommer i Oslo og her går vi og gleder oss over at vi hadde ti grader for et par dager siden. Store forskjeller! 
Jeg er egentlig glad for at sommeren ikke ble kastet over oss i vår, for da kan vi være helt trygge på at sommeren vil by på regn. Og snø om du vil!

Idag var det fint å være ute, men man hyrer seg for en vinterdag like fullt. Tjukkgenser, ullstrømpebukse, og lue i tillegg til alt det andre. Vindjakke og småbarn med votter på. Helt sykt.
Mamma er barnevakt for Frida, jenta til min søster. Jeg fikk nytt kamera i bursdagsgave av Mia og pappaen hennes, så det har jeg brukt FLITTIG idag!

Alle bildene er redigerte i Photoscape, men jeg er veldig fornøyd mer kameraet jeg fikk! :)  

Noen dager funker kroppen, andre dager gjør den slett ikke det.
Det hender man går i evigheter og leter etter hvordan ting kan bli bedre, hvorfor det ikke er som det skal, man ransaker hver en krik og krok av hjernen sin for å finne fred med seg selv, men ikke pokker om det lar seg gjøre. I magen knytes det knuter som du må være Erik Bye for å løse, og det er akkurat som om taukveila blir så høy at den snører sammen hals og hode. Panic.
Det er svært få sånne dager jeg opplever, men det er da jeg tenker at jeg skjønner mennesker som sliter mentalt. Som har psykiske problemer. Det finnes vel kanskje ingen definisjon på hvordan hvert menneske har det inni seg, det vet du selv at kan være særlig vanskelig å forklare den dagen du ikke helt vet hvor du skal sette fingeren for å vite hva som er galt.
Sinnsro. Yoga. En sanselig opplevelse jeg tror få mennesker er forunt. Noen ganger får jeg høre at jeg er en kunstnersjel, at det er derfor jeg føler det sånn. At noen ganger så er det bare en kamp med meg selv jeg opplever. Noe som må ut.
Det er kanskje det?
I dag kom en kamerat på jobb som på sett og vis sikkert ser mer enn han sier. Uten videre får han meg til å tenne på alle plugger, og etterpå sier han at han så at jeg trengte en utblåsning. Og så sant; etterpå følte jeg meg merkelig nok litt bedre, selv om jeg i utgangspunktet ikke syntes jeg hadde en dårlig dag.
Jeg har som regel bare bra dager. Bare dager der jeg tenker at livet er flott, at jeg begynner å få kontroll, eller bedre kontroll. Trives med meg selv.

Nerveproblemer er det veldig vanskelig å snakke om. Jeg har ikke det, men alle har en i famillien, en venn, en slektning som på et eller annet vis har det vondt med seg selv, kanskje uten å vite hvorfor eller hva som er galt. Jeg vet av egen erfaring at det ikke er lett å spørre hvordan vedkommende har det den dagen det ikke ser helt lyst ut. Hva er det egentlig man er redd for? Svaret? 



Nå er jeg så lei av røde dager på kalenderen, lei av å se påskesjokolade i butikkene, lei av ENORMT lange køer på PRIX og lei av å ha fri. 
Det er noe eget og destruktivt over å gå rundt uten mål og mening. Selv om man har nok å fylle dagene med, nok å gjøre, husarbeidet forsvinner ikke akkurat med det FØRSTE, og det gjør jo ikke våroppryddinga ute heller nå som snøen er vekk, så er det ikke nok, det er ikke det jeg vil gjøre. Søndager tar knekken på meg, og når det blir så mange på rad kjenner jeg at jeg vansmektes.

Igår var det dåp. En hyggelig liten begivenhet der man får treffe mange mennesker og fråtse i kaker, for ikke å nevne sitte i kirken i halvannen time med utålmodige småunger som ikke vil være i ro. Stressfaktor.

Tante vakker.


Mia og Eileen.

Mia og søskenbarn i lek på kirkegulvet.
Et bilde fra i dag; Mia vil ikke vaskes i fjeset for hun er ikke skitten..

Dåpsantrekket til gullungen. Heimstrikk fra mormor. Legg merke til blikket.

So long. Nå MÅ vi ut en tur. 

Det er som regel når jeg er på farten at de gode ideene til et blogginnlegg dukker opp. Mens jeg opplever små og store ting tikker ordene inn i hodet mitt som en evinnelig strøm av tekstmeldinger. Det er nesten litt sykt at når jeg da kommer foran skjermen og tastaturet, så er alle meldingene så å si slettet fra minnet.

For rundt en måned siden fikk jeg bursdagsgaven hos mamma, et par ski men tilhørende utstyr. Til nå har jeg fått brukt det fire ganger, hvorav den ene gangen resulterte i tur til legevakten fordi jeg hadde ramlet ned en bakke. Helt utrolig hvor feig jeg er blitt. Hadde det vært for ti år siden hadde jeg satt ned den slake bakken som ingenting, uten frykt for å falle. Men nå er jeg altså nesten 25 år og skrekken sitter latent i kroppen. Det er for dårlig. Og her snakker vi om EN SLAK BAKKE!!!! Slaaaaak bakke! Vel vel. Man skal opp på hesten igjen, har jeg lært, så derfor har jeg ikke lagt skiene på hylla, selv om det kan hende jeg må gjøre det hvis snøen ikke kommer tilbake, for her har nemlig regnet gjort et kraftig innhugg i snøhøyden, og sørger for at det snart ikke lar seg gjøre å gå seg en tur på ski før til neste år.. KJEDELIG! 

Fra den samme skituren. Jeg hadde en sekk med kaffe, kiwi, appelsin og liiiitt sjokolade som SKULLE ned i magsekken, selv om jeg knapt greide å plassere ene foten foran den andre.. Jeg måtte gi meg. Appelsinen ble liggende igjen, men kiwien har jeg ikke hjerte til å levne! :)

Helt til sist et deilig skrytebilde av Mia og meg. For en fantastisk liten venn jeg har!

That's the way, that's the way, that's the way that I want it.

Påsken er sent ute i år, i slutten av april først, og nå viser været seg fra sin aller beste side, noe jeg tror vil resultere i en snøløs påske! (Les: Jeg spår!) 
Det er stor sol, skyfri himmel, fersk snø og skispor overalt! Hele greia stinker kvikklunsj, appelsin og solo!
Vi har vendt nesen noen skarve mil sør om Bø og har landet i Sigerfjord, tvers over Sortlandssundet. Her er det nå duket for utekos, med egendesignet snøsofa og med bålet tent er det altså klart for pølsegrilling! KOS! :)

Mia og jeg hadde en mellomlanding på Sortland der vi kjøpte nye vintersko! VIKING-støvletter nedsatt med 400 kroner. Flotte greier! :) Og even better: da vi kom til Sigerfjord fikk Mia LUGGER hos tante Line! Heimstrikka og alt! Det er gaver som varmer på mer enn bare en måte! Jeg ble så glad!


Luggene er altså til venstre, de tykke gode! :) De til høyre er vanlige lester. Restegarn er flott!! :)

Matlei for tiden, har ingen gode ideer og har dessuten jobbet mer eller mindre døgnet rundt, ihvertfall sånn føles det, så det var morsomt å se at et godt mattips ikke var langt unna.
I Coops medlemsblad fant jeg nemligen oppskriften på en pasta''salat'' som kan være et godt alternativ til den tradisjonelle matpakken! HURRA! :)

Sånn er oppskriften:

1 PK Coop Fusilli (Jeg brukte Anglamark sin, bare den de hadde...)
1 pk coop rød pesto
1 pk pepperoni
Pinjekjerner
Ruccolasalat

..og så tilføyde jeg cherrytomater, for det er bare så himla godt! (Piccolotomater!)
Her har du det ferdige resultat; Masse lukt og masse smak! Mia syntes pepperonien var for sterk! Synd!

Nei. Så har jeg ikke sett krokus, ei heller hestehov. Ikke har jeg sett en eneste motorsykkel, men jeg tviholder på troen om at våren er like rundt hjørnet. Andre gode tegn er at de aller fleste motemagasiner har begynt å skrive om hvordan man skal finne bikiniformen til sommeren, at sommerkatalogene er på plass og at mange butikker er fulle av esker som inneholder vårens og sommerens sortiment. Dermed må det være sant; at våren er i anløp. 
Julen henger likevel over meg fremdeles, for hver gang jeg kjører til Sortland, er der et hus ved veien som enda er pyntet med julelys. Og dompapene på fuglebrettet er vel heller ikke akkurat noe som gjør at jeg tenker vår. Men dog. Jeg har sett at plenene er grønne, for snøen ble eliminert av voldsomme nedbørsmengder igår, men nå er den på plass igjen, signert av Kong Vinter. Han gir seg ikke uten kamp, det skal han ha.
Mitt sikreste vårtegn er likevel energinivået. Det går i en stigende kurve, og den bare fortsetter å gå oppover. Det er som om jeg har et vampyrgen i kroppen som gir meg evnen til å hoppe over de timene med søvn jeg tidligere trengte sårt. For nå, hver morgen er kroppen klar som et egg klokken seks, og gjerne før den tid, hvor sykt urettferdig det enn høres. ..heeh..
For meg er det en lykkepille å se at lyset når gjennom mørket tidligere og tidligere, og jeg gleder meg til den dagen da jeg kan se på klokken og si overrasket: hæ? E ho tolv, på natta? Det e jo lyst enda!

Det beste vårtegnet! Mia.

..den frisiske hesten. Drømmen til tusener av hestegale der ute. Synd den koster flere tusener også. MANGE!
Jeg minnes at jeg tapetserte veggene med bilder av denne rasen, så lå jeg i sengen og drømte meg bort.
Alle bildene er fra weheartit.com.

Så.
Nå sitter jeg på kjøkkenet og moter meg opp til å støvsuge rommet som snart skal bli neste objekt for oppussing. Huset vi bor i er tre etasjer, der Mia og jeg bor i den øverste. Det synes jeg ikke er spesielt praktisk, selv om det er både varmt og koselig. Loftet har bare ett soverom og en loftstue, mens i kjelleren er det tre soverom, og det er dit vi skal. Der er det både bad og en ekstra utgang, så skulle det skje noe er det best å være nærmest mulig utgangen, så vi kommer oss kjapt ut skulle ulykken være ute. Man vet jo aldri..
Kattungen sitter i vinduskarmen og sikler på dompapen som flyr frem og tilbake til fuglebrettet. Den blir rundere og rundere over magen, og katten blir bare sultnere.
Det er lenge siden jeg hadde kattunge, og etter å ha fått denne karen i hus skjønner jeg at det skal bli lenge til neste gang; om ikke siste! Han har rasert møbler, blomster og gardiner og terroriserer både folk og fe med de skarpe klørne sine. Jeg er nok et hundemenneske, har jeg skjønt.
Det er forresten uvær på mark, så da passer det bra å holde seg til inneaktiviteter. HOFF!!

Nei. Det er bare å skride til verks..
VIL IKKE!!!

Så har vi altså passert terskelen. Flere dager over tiden, men dog, den kom til slutt. Solen hang høyt over fjellryggen idag og forgylte de nærliggende skyene. Selv om jeg var på jobb var jeg nødt til å ta meg tid til å ta bilde med det nå tre år gamle lille digitalkameraet mitt. Jeg hjerte casio. ;)

Nå har vi besøk av søstersen og datteren hennes. De var sammen med Mia i barnehagen idag og det tror jeg hun syntes var stas.
Grey's neste! :)

Gjett hva jeg nesten så idag?
Du gjettet sikkert riktig. Jeg fikk et lite glimt av det som en gang skal fortone seg som en rund sol på himmelen. En rund deilig og superuoppnåelig diger appelsin som henger på himmelen. Den alle savner men som ingen greier å se på i mer enn et sekund sammenhengende.  Hvertfall ikke uten å bli blind en stund..
Det var da jeg kjørte innover bygda, med fronten pekende sånn cirka retning Lofoten at jeg så det. Fargene lå som utsøkte slør på fjelltoppene og der, et sted bak det delikate sløret kunne jeg se den energiske fargen av orange, gul og rød, det deilige beviset på at solen nærmer seg.
Så kommer dagene der solen er det eneste vi snakker om, og deretter kommer de dagene der sola er i veien, vi ser ikke hvor vi går, hvor vi kjører, hvor døra er rett før vi krasjer i den. Typisk. Men sånn er det hvert år!
Jeg gleder meg, uansett whatsoever!

So this day made me happy! Only a few days don't.

Om ikke lenge kan jeg gjøre dette:

Fan steik så artig det kommer til å bli! :)
-Hysj! Pass språket!
Iiiih! Sorry!

Yo!
Siden sist jeg skrev har jeg vært på fjellet hver bidige dag. Det blir bare bedre og bedre for hver gang, og nå føler jeg meg som DEN fjellgeita. Vi går som regel etter mørkets frembrudd, hvilket er greit siden Donna er mørkeredd. Da holder hun seg nemlig hos meg, der hun skal være. Mye rype, elg og rev i fjellet.
Work work!

Idag gikk jeg på fjellet. Død og pine. Etter to uker med sykdom og lite fysisk aktivitet så merkes det på kroppen.  I tillegg var det bikkjekaldt. Hjemme var det 17 minus ute, ifølge bilen, og på vei opp til fjellet var det ca. 10 minus. Crap og atter crap, men det var en fin tur. I morgen går jeg igjen, men da skal jeg gå i et normalt tempo hele veien. Har en tendens til å overdrive. Kommer aldri til å klare å holde følge med Donna uansett.
På bildet ser du forresten et snev av sola! Ti dager til! Guuuud! :)

Jeg har oppdaget at det fint går an for meg å drikke kaffe på senkveld uten at jeg av den grunn mister søvn, men noen ganger blir jeg bare liggende og se i taket. Det er akkurat som om øynene ikke vil igjen, uansett hvor trøtt en er, nesten som om det er slitsomt å prøve å sove. Da ligger jeg der, men tærne pekende i været og stirre i taket mens man tenker alle tankene i hele verden. Noen ganger kan det være forferdelig plagsomt. Tankene surrer som fluer over fersk kumøkk og du bare må tenke ferdig før det går an å sove. Trenger ikke ha noe med kaffen å gjøre. Njæ.

I romjula har jeg gjort et ærlig forsøk på å lære å strikke. Svigersøster er et oppkomme av kreativitet, og jeg har alltid ønsket å kunne både hekle og strikke, så jeg gjøv løs på en lest hun allerede hadde begynt på, men jeg må bare innrømme at strikking er en kunst jeg kommer til å måtte jobbe med hvis jeg vil bli god, for det var ikke lett. Men strikk er jo in og det er da aldeles flott å kunne gjøre sånt på egen hånd og gi bort heimstrikka gaver. Mia fikk en sinnsykt fin strikkebukse i julegave, og det er noe av det fineste og beste som finnes å få. Jeg ble SÅ GLAD for den.

Når det er sagt. Jeg gleder meg til alle vinterlige aktiviteter er forbi. Nå er det snart bare fjorten dager til vi ser solen. Det kommer til å bli et høydepunkt uten like! Da skal jeg gå på fjellet ved enhver ledige anledning! GLEDER MEG!
Snø, snø, snø!
En liten tur ut på sparken idag. Kryss i taket.

(Mhm, siste bildet er fra weheartit.com)

Jeg har funnet mine kreative sider igjen og finally fått byttet header!
Som jeg skjønte etter innlegget isted så viste været seg kun fra sin fine side fordi det pønsker på noe grusomt, så fra og med i morgen er det slutt på  julestemning og idyllisk vinter. Da kommer vind og regn og sludd.

Jess. Bildet er så avgjort fra Wehartit.com

Så imorgen regner jeg med at vinterdekkene får kjørt seg.. Da er det om å gjøre å finne på noe lurt, om det så måtte foregå innomhus.

Det har vært en riktig flott dag idag! Været har briljert med sine bedre kunster, fint og vindstille. Selvfølgelig litt for lite lys enda, men det kommer seg for hver dag som går nå!
Benyttet tiden mens Mia var i barnehagen til å gå en tur ut. Nå bor jeg jo i de traktene jeg vokste opp, så det er fint å trå i barndomssporene.

Ja, Donna burde ha refleksvest uavhengig av om det er lyst eller mørkt ute..

Buskevekster.

Loddent gjerde.

Her er jeg på toppen av en liten bakke rett over hovedveien. Fin utsikt selv om jeg ikke er så høyt.

Nå er det kveld og snart natt for Mia. Hun maser om at hun vil se lille kattepus mens hun ser på Mikke Mus klubbhus. Av alt Playhouse Disney sender så er det en av hennes absolutte favoritter. Det og Handy Manny.

Se så!
Nå skal jeg rote sammen kveldsmat. Havregrynsgrøt. Tidenes enkleste grøt å få til. :) Vann, havregryn og salt.

Desember har vært en tung måned så jeg skal med hånden på hjertet være glad når Januar 2011 står for døren. I fjor gjorde jeg feilen å skrive nyttårsforsetter med håp om at jeg kom til å møte 2010 med litt mer struktur, men det ble stikk motsatt. Så diamentralt som det går an å bli! ..på godt og vondt. :)
Nå sitter jeg hjemme og ser på bilder av solen som jeg tok RETT før den forsvant under horisonten. Det skal sies at dagene før solen går ned er helt vidunderlige, dog litt vemodige også. Jeg vet mange som i år har funnet mørketiden litt tung, til tross for at snøen la seg tidlig og sørget for en litt lettere og lysere tilværelse.

Går jeg ut nå, blir jeg møtt av ni bitende minusgrader, to biler som straks er overisa (igjen), busker som er blitt tunge av rim og så møter jeg stummende mørke. En dag for litt siden jeg skulle opp og på jobb i sjettotta (veldig tidlig) hørte jeg noen mistenkelige lyder idet jeg gikk i bilen. Jeg ble så redd at jeg låste alle dørene på bilen, men så viste det seg at sentrallåsen var helt frosset, så de gikk opp igjen like fort. Det var sikkert bare rypa, men jeg kunne ikke kommet meg for nok derfra. Gud altså!

Nå ser jeg bare frem til at dagene blir litt lengre og til at motivasjonsnivået begynner å øke og kanskje innen kort tid havne på normalen. Jeg er LEI av å stå opp til mørket, og jeg er lei av å sovne til mørket. Sånn er det når man blir bortskjemt med lys storparten av året. Det er bedre å trekke for gardinene eller dra ned persiennene.

Avslutter med bilde av sukkerungene Mia (t.v) og Frida. De to er født med ett år og fire timers mellomrom. Og så er de søskenbarn. :) Tok tjue bilder, men bare ett ble sånn høvelig. Vanskelig å ta bilde av en unge, umulig å ta at flere...

Det er vel ingen hemmlighet at de små, dess større og tøffere de blir, dytter grensene for hva foreldrenes tålmodighet måtte tåle. Mia er intet unntak fra dette, og ikveld beviste hun det ved leggetid.

Det forløp seg så enkelt som dette:

Mia hadde lagt seg og vært stille så lenge at jeg trodde hun sov. Plutselig hører jeg sår gråt fra rommet hennes og jeg går inn etter en liten stund for å se hva hun vil. ''Æ har bæssa'', sier hun, og rekker armene mot meg. Jeg vet ikke helt om jeg tror henne, så jeg befarer faresonen med luktesansen. Visserlig, der er et hint av bæsjlukt og dermed må vi på badet og bytte bleie. Fort fatter jeg mistanke om at jeg er lurt når vi på badet ser oss i speilet og Mia ivrig begynner å fortelle om tatoveringer og pannekaker og det som verre er. Da jeg får av henne bleien ser jeg at hun har fart med løskrutt. Akk! Den skammen!

Jaja. Så nå forsøker jeg å si; nu e det natt, sov godt.

Til tross for høylytte protester. ;)

Heehe! :)
Ville bare vise dere villbassen vi har fått i hus. Den heter Balder og blir av pappa betegnet som tidenes villeste kattunge. Dag og natt: Turbo.
Han er selvfølgelig veldig populær hos Mia, hvilket betyr at hun har fått et par kloremerker hist og pist., Men lærer vi? Nei!

Har funnet et vindu med dekning i ''nyhyset''! Fornøyd med det, for det betyr at jeg får betalt regningene mine! Og faktisk viser det seg at ICE er ganske kjapp likevel! :)
Hadde jeg aldri trodd!

Ha en fin dag!

Snø utenfor idag. Den kom i morges!

For noen uker siden, da været glimtet til og tillot oss å være ute uten å bli våte og kalde, gjorde mamma og jeg husarbeid ute. Blant annet skrubbet jeg trappen hennes. Hun fortalte at å skrubbe trappen ble regnet som del av helgevasken back in the good ol' days, og hun sa at det var helt vanlig og forventet at barna deltok i arbeidet. Så idag skrubbet jeg trappa hjemme. Det er en robust trapp i tre, så jeg hadde godt med grønnsåpe i vannet, og gjøv løs på trappa med skrubben til den formelig skinte. Nei. Den skinte ikke. Men etter å ha fått skrubbet vekk grus og sand og fugleskitt ble det en ny trapp, ja til og med ble det en velduftende trapp. Etterpå skyllet jeg av den med flere bøtter vann for å få bort den overflødige skitten. Det var av en eller annen grunn en av faktorene som gjorde at jeg ble i godt humør idag. Så dagens motto: en velduftende trapp for et velduftende sinn. Makes any sence? Not!
Oh well! Her følger en liten bildeserie over ting som gjør og gjorde meg lykkelig.

Ja, såklart måtte trappa med. Den gjør meg jo glad! :) Haha. Må si det er med blandede følelser jeg kan si noe sånt. Ei trapp, liksom. JAJA!!!! :D

Ja. Nei. That's all folks! God natt!
(..og mamma.. om du leser dette så må jeg bare få si at jeg gleder meg til å levere fuglen tilbake! Og til du kommer hjem!)

Jeg elsker de dagene der klærne kan få henge ute og bli tørre, for duften av rent sengetøy er det ingenting som slår. Verden blir en kort stund et bedre sted å være av små enkle grunner, og rene, velduftende klær er utvilsomt en av årsakene. Vi opplever for tiden en sen sommer, noen kaller det indian summer, og jeg skal være tilbøyelig til å si det samme. Det har ikke vært sinnsykt varmt, men i dag hadde vi atten grader, og det er helt fint for meg. Ingenting som syntes på værkartet, men desto bedre ble bare overraskelsen da vi skjønte hvilken vei det bar.

Jeg har i flere uker og snart måneder vært fri for kamera, jeg har bare ikke hatt peiling på hvor det har vært. Jeg tenkte det kanskje lå i bilen, men så har den vært bortlånt, så da rydda jeg den, så der var det inget kamera. Men så, like før Mia og jeg gikk i hus etter kveldsturen vår, lente jeg meg over i passasjersetet etter å ha parkert, og der, under dashbordet i et rom som sikkert skal ha en eller annen praktisk funksjon, lå det. Der og da tenkte jeg sikkert at det var et lurt sted å legge et kamera. Gud altså. Jeg må virkelig begynne å ta hensyn til at jeg har gullfiskhukommelse. Noen ganger når jeg tar sol er jeg nødt til å fortelle meg selv at jeg faktisk har låst døren, hvis ikke så forsvinner minnet som dugg for solen og jeg blir liggende i solariumet og se på dørhåndtaket. Det er som kjent ikke bra for synet.

Vel vel.

Synet har jeg egentlig i god behold, for her om dagen så jeg denne vakre saken: (og jeg mener bestemt at jeg ikke er den eneste om å synes at sånt er vakkert..)

Et svært insekt som like gjerne kunne vært et smykke! Jeg blir så fascinert når jeg ser ''store'' dyr med sånne fargespill! Kan ikke for det.

Å starte på nytt. Jeg elsker det. Elsker og hater det. Når jeg føler jeg er ferdig ett sted, føler meg på plass og innflyttet, så er jeg ikke det likevel, fordi jeg ikke takler tilværelsen. Den nye starten. Hvis jeg forklarer mer inngående kommer samtlige til å forstå hvorfor jeg ikke taklet det. Når jeg har fortalt nære og kjære om hvor og hvordan jeg har bodd og levd den siste tiden rynker de på nesen og blir storøyde. Om det virkelig går an?

Ja, for nå har jeg prøvd det som i 2010 er utenkelig for moderne mennesker. Å bo uten dusj, varmtvannstank, varmekabler i gulvet og vask på kjøkkenet. Jeg flyttet på hytta i mars, og der har jeg bodd til så å si dags dato. Nesten. Og hytta er på et sted det kan være vanskelig å komme seg helt fram til på vinteren. En lang bakke ned og en påfølgende lang bakke opp er alt som skal til for å gjøre ting litt vanskeligere. ..om vinteren vel og merke.

Egentlig elsket jeg det. Å bo midt i ??ødemarken?? sammen med elg, svaner, rev og fisk, det var og er sånn jeg liker å ha det. Men jeg er ikke så primitiv eller uavhengig som jeg trodde. Selv om jeg hver morgen fikk gå ut og trekke frisk fjell-luft ble det for vanskelig å ikke ha skikkelige sanitære forhold. Du tenker vel at jeg bodde i et skitthus, men sånn er det heller ikke. Der var ordentlig kjøkken, gang, tre soverom og stue, men det å ikke ha tilgang på de få, nå så primære tingene, satte en stopper for hverdagen på hytta som jeg håpte skulle bli et hjem. Mia storkoste seg der oppe, hun elsket å være ute og løpe opp og ned bakken, plukke blomster og grave i jorden etter mark, og heldigvis er hun såpass renslig (går det an å si det om en to-åring?) at behovet for en dusj aldri ble prekært mens hun var med meg. Og forresten, de gangene vi trengte en dusj gikk vi i elva. Vinter og sommer. Det funker som pokker og er veldig økonomisk. Forkjølelsen varte bare til neste dusj, et par uker senere kanskje..  Neida. Tull og vas. Vi dro til mamma når behovet meldte seg.

I skrivende stund sitter jeg i en sofa sør i bygda. Jeg er fugle- og huspasser mens mamma er i Malaysia, i ca to uker til. Jeg har fått ansvaret for å klippe plen, mate fuglen og de utallige plantene hennes, i bytte mot at hun vasker klærne mine og gir Mia og meg husly til jeg finner meg et nytt sted og bo. Og et nytt sted har jeg for så vidt funnet, derav starten på innlegget: Å starte på nytt. Nå er det barndomshjemmet som skal settes på prøve. Nord i bygda. Jeg har alltid sagt at der det går an å løpe naken rundt huset uten å tenke på om noen ser det er et sted jeg vil finne meg til rette. På hytta gikk det inntil bakken på tvers over huset ble bebygd av andre ivrige hyttemennesker. På Reinshaug, der barndomshjemmet mitt er, går ikke dette an, men jeg tror jeg kan sette det kriteriet til side og heller ta hensyn til at jeg trenger stabilt husvær og en oppkjørsel som ikke er alt for lang.

Time will show hvordan det går.

Her følger en liten rapport i bilder.

Fra Vikan, ei populær turløype i Bø.

Hun kjente det på lukten at teen kom til å bli for søt, det skjønte hun egentlig med en gang hun så sukkerhaugen tårne seg opp nederst i koppen, men hun var redd hun skulle synes den var stygg. Så ubetydelig, egentlig. En kopp te som jeg like gjerne kan skylle ut i vasken om jeg ikke skulle like den.

Hun tenkte tilbake på dagen i forveien. Tirsdag. En helvetesdag, uten overdrivelse. Da hun trodde hun var ferdig på jobb måtte hun trå til likevel, og hun innså snart at planene hun hadde om husvask og middag kom til å gå straka vegen i dass. ''Du kan ikke legge planer når du har dager som disse, de kommer ikke til å bli gjort likevel..''

Okay. Peppermynteteen var god. Tre forskjellige typer peppermynte i en og samme lille tepose utgjorde en stor forskjell fra den teen hun fikk tak i på prix. Earl Grey kom til å bli skuffa. ..eller ikke.

Utenfor regnet det. Ikke småjævler, som man sier når det høljer, men sånne fine regnkorn, så små at det ser mer ut som om det er tåke ute. En tynn, florlett tåke som gjør landskapet nesten hvitt når det setter seg på gresset. Etter en varm dag er duften av våt asfalt nesten som himmelsk å regne, men når det regner ustanselig i flere dager som nå, uten stans, blir lukten kvalmende. Bakken brekker seg og gjorda blir brun og klissete, og menneskene blir som levende zombier, smilene sitter ikke så løst selv om de sier til seg selv og alle de diskuterer været med at nå må det jo lette snart. Det blir fint vær i Juli, ja, det kan du tru mæ på! Og så tror vi det, inntil Juli eventuelt beviser det motsatte.

(hvis du lurer på hvilken te hun drakk, finner du den her -----> HER KAN DU TRYKKE!

Wet wet wet! Dont like!

Da jeg begynte å kjøre drosje fikk jeg snart erfare at en av de kjæreste samtaleemnene var været. Solen. Snøen. Alt som har med vær og vind å gjøre er og var ofte det første passasjerene nevner. Vår fasinasjon for været er endeløs. Det er som om det er den ene interessen gud og hvermann har til felles. Det knytter oss sammen og gir oss noe å snakke om, til tross for at vi ikke kan gjøre noe med det. Om vi aldri så lite liker at det snør i Mai så bryr værgudene seg midt i ræva. At de lurte oss til å tro at det kom til å bli tidlig vår falt ikke i god jord hos noen av oss (bortsett fra de skadefro) men nå kan det se ut som om ''Kom Mai du skjønne milde'', faktisk er en passende overskrift på flere hundre blogginnlegg som florerer over nettet.
Ute langs muren har krokusen lurt seg opp. Hvite, lyselilla og helt mørke. Og helt herlig etterlengtet.
Et annet sikkert vårtegn er motorsykler som raser forbi i hundreoghelvete, det er et godt tegn faktisk. Faktisk. For da nærmer det seg vår. Da er det så varmt i lufta at sjåføren ikke fryser ihjel når kilometertelleren har passert hundre.
Så vi kan konkludere med at det forhåpentligvis (bank i bordet) er takk og farvel til:

(Alle bilder fra Weheartit.com)

Og et forhåpentlig hei og hallo til:

(De to siste bildene er fra Wehartit.com, resten er private.)

Nå kommer vel ikke sommeren til å bli like idyllisk som mange av bildene antyder, men jeg ser for meg at de dagene det er sånn at gresset er duggfriskt både morgen og kveld, når solen henger over meg og svir meg på skuldrene, når trærne faktisk blir ly for varme og sol og når verden våker både natt og dag, da er jeg lykkelig.
En annen ting jeg ser frem til er å gå barbent i gresset sammen med Mia.. og på sanden. Det skal bli så hiiiimmelsk!!
I morgen drar jeg i konfirmasjon til Bjerkvik.
Dadda: jeg tar med bikkja! Sorry!

Torsdag reiste Glenn til Harstad med Mia, og siden onsdag har jeg hatt drosjevakter, og det har mildt sagt gått i et sett, og det kan selvfølgelig være litt av årsaken til at jeg er et vrak her jeg sitter, men det er gøy å kjøre bil, det er sosialt og føles som et selvstendig arbeid, en på hver bil, og arbeidsmiljøet er upåklagelig. I helgene kan det være slitsomt siden vaktene ofte er lange og trauste. Får en haug med kommentarer i bilen siden de aller fleste kjenner meg (liten plass, alle kjenner apa..), og de samme spørsmålene dukker opp gang på gang. I helgen fikk jeg høre at det måtte være helt jævlig å kjøre drosje, og sånne kommentarer irriterer meg. Hadde jeg syntes det var jævlig hadde jeg ikke gjort det. Jeg er ikke nødt, men det er gode penger og jeg liker jobben. Når jeg er alene i bilen dukker det ofte opp fine øyeblikk siden jeg stadig vekk får se naturen fra flere forskjellige sider når været skifter eller lignende.

Nei, nå vet jeg ikke helt hva jeg skal ta meg til. Mia har sovnet, endelig, så da er det bare for meg å sette igang med avslappingen. Håper det ikke blir så lenge til neste blogginnlegg, men i disse tider vet man aldri. Hurra for det!

Hej hej!

Om få strakser reiser mamma, min storesøster og jeg til Tromsø. For tiden befinner jeg meg i Bjerkvik, og her har jeg vært siden igår kveld. Før vi kjørte fra Bø fikk vi med oss at det var sendt ut ekstremvarsel for Vesterålen og Ofoten, men det så vi ikke mye til, selv om noen lastebiler slet litt her og der ved de største fjellovergangene. Helt typisk på denne tiden av året.

Jeg greide å ødelegge motordekselet på mammas bil da jeg skulle kjøre storesøster på jobb. Det var egentlig det eneste som gikk galt på turen. Helt typisk.

Her i Bjerkvik har det snødd ekstremt mye siden vi kom, og i Tromsø er det visst meldt kuling, så det kan hende at turen nordover blir noe mer spennende enn turen hit. Vi får se. Vi skal vel komme oss helskinnet frem, tenker jeg. Jeg skal bo hos en venninne, Anette, frem til jeg drar hjem. :) Det blir goood! :)

Har selvfølgelig laptopen med meg, så jeg må greie å blogge litt mens jeg er i Nordens Paris. Hørte for litt siden at en fiskebåt er blitt bygd om til et flytende spa. Den skal visst ligge til kai der borte, så den må jeg se!

Ønsk oss lykke til! :D

I morgen skal jeg ha drosja igjen, så nå sitter jeg og lager meg musikk som faktisk går an å høre på. Det blir noen timer langs veien, og da er det greit å ha favorittmusikken lett tilgjengelig. Det er egentlig grenser for hvor lenge jeg orker å høre på radioen. Dessuten er det ikke like god dekning overalt, så da er cd'en en lur oppfinnelse for meg.
Glenn steiker kjøttdeig til tacoen vi skal spise så snart bilen er overtatt., og deretter skal vi altså spise taco mens vi ser United forhåpentligvis slå det andre laget.

Nå kjenner jeg på kroppen og i hodet at vi begynner å få en stor unge i hus. Så snart Mia ser PC'en så sier hun ''pukji'' (pusi) og det betyr at vi må på youtube og lete opp denne katten :

Jeg blir sprø, og nå blir dere også det!
See ya!

Det beste og mest fasinerende med å møte mennesker er å innse hvor forskjellige vi er, og å se hvor like vi kan være likevel. Det er nesten skremmende hvor fort noen åpner seg for deg, mens en annen er så innesluttet og stille at det vanskelig lar seg gjøre å hale noe som helst ut av mennesket.

Noen mennesker liker rot, andre ikke. Noen mennesker spiser bare grønnsaker. Noen fordrar ikke dyr mens andre kan ikke leve uten. Noen vil ikke ha barn. Noen får barn hele tiden.

Avgjørelser og beslutninger vi tar hver for oss er forskjellige. Respekten vi får for avgjørelsen er også forskjellig. Hvilken holdning vi blir møtt med og møter andre med er varierende. Hva vet du på forhånd, hva har du hørt, eller kanskje er du så heldig å få møte noen med helt blanke ark til rådighet. Vanskelig. Hender sjelden, spesielt i bygdenorge, slik som her.

I know something.

Noen ganger kan personen du jobber sammen med være et mareritt. Andre ganger ikke, basert på hvilken innsats vedkommende gjør. Noen dømmer etter innsatsen.

Noen mennesker snakker alt for mye. Sier ting de ikke skulle sagt.

Jeg ser for meg et nytt menneske, en person jeg aldri før har møtt, men har hørt mye om. Stygge ting. Så møter jeg mennesket en vakker torsdag i Mai, men holdningene mine til hva jeg har hørt kom meg i forveien, og så ble møtet dårlig.

Jeg ser for meg en person jeg aldri har møtt. En person jeg ikke har hørt noe om. Jeg ser for meg tre muligheter.1.) Ingenting skjer? 2.) Vi finner tonen? 3.) Jeg fordrar ikke mennesket?

Jeg liker alternativene. Jeg liker muligheten jeg har til å finne ut selv. Tenke sjæl og mene, måtte stå for det jeg sa.

At vi er så forskjellige er godt å tenke på. At vi har muligheten til å være forskjellige er også godt å tenke på.

Et sted langt inne i meg finnes en liten person som liker å gi meg evnen til å finne det positive med det aller meste og de aller fleste. I hvert fall gjør denne personen en veldig god innsats for å få det til.

Noen vil kanskje kalle det en egenskap.

Uansett så er jeg opptatt av at alle bør få muligheten til å vise hvem de egentlig er. At ikke alt skal bero på rykter du har hørt.

Jeg elsker å treffe nye mennesker. Blir glad av å få nye venner. Kan nesten sidestille det med forelskelse. Nesten!!!

weheartit.com

Heisann!

Stillheten har rådet siden jeg kom hjem fra Bjerkvik. Tro hvorfor?

I dag har jeg vært på jobb i drosja. Jeg er fremdeles fersk i faget, dette var andre gang i år, og jeg følte meg fullstendig noob. De fleste har vel hatt det slik som jeg, men i dag følte jeg at jeg bare rotet. Det kan ha noe med å gjøre at det var så lite folk som tok drosje at jeg holdt på å sovne av mellom turene, og så snart det dukket opp en tur var det en med rekvisisjoner eller andre ting, fastpriser og sukk, stønn akk o' ve! SKIKKELIG irriterende at det ble så stille akkurat den dagen jeg skulle på jobb. Bedre lykke neste gang.. i morgen med andre ord. Bortsett fra det synes jeg det er kjempegøy å være innom drosjeyrket her jeg bor, som eneste kvinne bak rattet. Ordentlig mannsdominert yrke det der, men det betyr ikke at de nødvendigvis er bedre enn oss! :)

Jeg stod opp rundt kvart over seks i morges, så da jeg kom hjem i ettermiddag rasket jeg sammen en kjapp middag med salat og dressing ved siden av, og så la jeg meg på sofaen i noen sekunder. Pusi la seg som vanlig i armkroken og gjorde livet surt ved å sette alle nålene i magen på meg, men jeg overlevde. Heldigvis.

Hva er det med at de gamle kattene slevjer så fryktelig når de koser seg?

For vi har gull og grønne hager i vente..! Og herlige sukkerunger i sommerkjoler.

Nå hadde jeg planer om å male ferdig yttergangen, som fikk første strøket for snart en uke siden. Det blir hvitt. Lyst og fint, hehe..!
Akk, jeg er så trøtt!
Ha en fin kveld.

Jeg har fullstendig dilla! :)

Heisann sveisann!

Vi har vært hele helgen i Bjerkvik, et lite sted like utenfor Narvik. Her skal vi i utgangspunktet bare være resten av dagen, men nå ser vi fra vol.no at det har gått ras på Bøveien, så vi må bare vente og se når den åpner igjen. Kan ikke huske sist gang det gikk ras på den veien, og når det først skjer så måtte det selvfølgelig være akkurat den dagen vi tenkte reise hjem. 

Ha en fin dag!